Satset 45 millioner på kysthavn, men ingen bruker den

Roan kommune satset voldsomt på Fosen kysthavn, en dypvannskai i Bessaker. For å realisere den tok de opp lån på 44,5 millioner kroner. I dag blir kaia brukt av mindre båter som ville klart seg med en vanlig kai.

– Det visste de da de bygde kaia, roper en ansatt fra Refnes laks' hjelpebåt Tuva.

– Den forlater kaia med pellets. Kaia er et luftslott og et håp om at alle skulle bruke den, legger han til.

For lille Roan kommune var dypvannskaia som ble åpnet i 2011 en formidabel satsing. De trodde kaia ville skape arbeidsplasser og stor aktivitet. Dessverre skjedde ikke dette.

Vindmøllene som forsvant

I fjellet over Bessaker feier vindmølleblad etter vindmølleblad over himmelen i en voksende skog av vindmøller. Kanskje var det et opphetet øyeblikk av klondykestemning mens vindmølleparkene ble planlagt, som gjorde at kommunestyret vedtok satsingen på dypvannskaia.

Debatten var intens, men de som ønsket utbyggingen vant frem – ikke minst fordi de trodde at vindmøllene som reiser seg over fjellene skulle bringe penger til dypvannskaia.

Realiteten slo hardt tilbake. Bare fire vindmøller ble losset over kaia.

– Ja, veien der var for dårlig, forteller Olaf Hauknes som opplevde lossingen. De tok på land fire vindmøller, og det var med nød og neppe at det gikk.

Problemet med dypvannskaia og veiene som ikke holder mål fremkaller et tungt sukk hos ordfører Einar Eian. Han var i sin tid skeptisk til utbyggingen, og ser at kaia graver dypt i kommuneøkonomien.

– Vi hadde en avtale med Sarepta som sto for utbyggingen av den første vindmølleparken, men avtaleteksten var ikke god nok til å sikre at kaia ble brukt etter at de ble kjøpt opp av Fosen vind.

Fosen vind bygger ny kai i Åfjord

Fosen vinds kommunikasjonssjef Torbjørn Steen forteller at de brukte lang tid på å finne den beste transporten for vindmøllene inn i Fosenfjellene. De bestemte seg til slutt for å bygge Monstad dypvannshavn i Åfjord kommune.

– Det ble vurdert lenge og grundig hvordan men best og tryggest kunne losse og frakte vindmøllene til vindparkene på Fosen. Vi kom frem til at Monstad var det beste alternativet, sier Steen.

– Vi var skuffet over at det ikke ble ilandføring hos oss, på Fosen kysthavn. Det skal vi ikke legge skjul på, sier ordfører Eian.

Han legger til at kommunen velger å se fremover.

Beklager svikt i fakturering av båter

Kommunen har heller ikke hatt oversikt over hvem som bruker havna, hvordan de bruker den og hva de losser og laster.

– Vi har hatt for dårlige og sviktende rutiner og vi vet heller ikke hva tapet er siden vi ikke har hatt oversikt, sier Eian.

I dag har kommunen endelig fått på plass kameraovervåking på Fosen kysthavn. Ordføreren viser hvordan han logger inn på en app på telefonen. Han finner til sin glede at kaia er i bruk, og at de kan se hvem de skal sende regningen til.

– Vi får en litt mer oppdatert versjon snart, sier ordføreren, og legger til litt usikkert. – Men dette må også følges opp internt slik at vi får inn pengene.

Store utgifter og liten inntekt

Roan hadde i 2016 en gjeld som tilsvarte 105.000 kroner per innbygger. Kommunen, med sine 945 beboere, er derfor blitt gjeldsledende på Fosen i Trøndelag. Lånet på kysthavna fordelt på innbyggerne utgjør 48.000 kroner, og er en vesentlig årsak til gjelden.

Å få en fullstendig oversikt over de økonomiske forpliktelsene dypvannshavna har påført kommunen, er vanskelig.

– På grunn av at lån og nedbetaling er samlet i en større gjeldspost er det vanskelig å gi klare tall på økonomien ved dypvannskaia, sier økonomisjef Silje Grønflaten.

– Men vi tok opp lån på 44,5 millioner kroner, og den forrentes med 1,9 prosent i året.

Det betyr at kommunen sliter med en rentekostnad på 881.000 kroner i året på denne kaia. I tillegg kommer utgifter til lønn, vedlikehold og avskrivninger som kommunen beregner til 1.486.000 kroner. Kaia koster dermed 2,36 millioner kroner før eventuelle nedbetalinger.

Kommunen opplyser at de kun tjente 207.000 kroner i havneavgifter. Kaia har dermed blitt et tapssluk for kommunen. Penger som kunne ha vært brukt til skoler og barnehager og lignende, ender i en dypvannshavn ingen så langt har funnet bruk for.