NRK Meny
Normal

Satser på samarbeid med naboene

Trondheim kommune gjør alt de kan for at folk skal godta kommunale boliger for bostedsløse med psykiatriske plager og rusproblemer i sitt nabolag.

Kommunaldirektør for helse og velferd Helge Garåsen i Trondheim kommune.

Kommunaldirektør for helse og velferd Helge Garåsen oppfordrer Trondheims befolkning til å ta i mot rusavhengige beboere i sitt nabolag.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

Trondheim har 403 personer som står på venteliste for å få et midlertidig eller permanent boligtilbud fra kommunen. Halvparten av disse har et rusproblem. En tredel har en psykisk lidelse.

For at flere skal få et tilpasset boligtilbud er kommunen avhengig av å både bygge og leie flere boliger over hele byen.

– Vi har et mål om å spre kommunale boliger over hele byen, sier rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen i Rådmannens stab. Hun arbeider spesielt med å skaffe et botilbud til alle som trenger det.

Torsdag skrev NRK om Tim Mosbæk (38), som bodde under en presenning ved Nidar fabrikker, som organiserte en boligaksjon fran Rådhuset.

Heftige naboprotester

Ofte opplever kommunen at beboere reagerer svært negativt på nyheten om at kommunen skal etablere et botilbud for rusavhengige. Reaksjonsmønsteret er kjent fra USA, der det har fått en egen forkortelse NIMB – Not In My Backyard.

I går gikk kommunaldirektør for helse og velferd Helge Garåsen i Trondheim kommune ut med en oppfordring til byens innbyggere om å bli rausere overfor etableringen av kommunale boliger i nærmiljøet.

– Folk reagerer ofte uten at de vet så mye om hva som kjennetegner folk med rusproblemer eller psykiatriske lidelser, sier Gunn Sølvi Nyeggen til NRK.

– De setter seg heller ikke inn i hvordan kommunen setter inn tiltak for slike beboere.

Hun viser spesielt til ett tilfelle på Byåsen hvor beboere samlet inn nærmere 500 underskrifter mot at kommunen etablerte et botilbud for kvinner med rusproblemer.

Presenningen til bostedsløse Tim Mosbæk i Trondheim.

Under denne presenningen På Leangen i Trondheim bor Tim Rosbæk for tida. Han har vært bostedsløs i sju år.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

Tidlig dialog

Kommunen har derfor lært seg hvor viktig det er med en god informasjonsstrategi.

– Det er ekstremt viktig å være åpen om dette. Dette gjelder uansett hvor i byen det er snakk om, sier Gunn Sølvi Nyeggen.

– Vi går tidlig ut og inviterer folk til informasjonsmøter. Vi følger opp under byggeprosessen, og inviterer til slutt beboerne inn i nybygget så fort som det står ferdig.

På Byåsen hadde kommunen tett dialog med Foreldreutvalget på skolen. Ifølge Nyeggen ble naboene til kvinneboligen på Byåsen beroliget så fort de nye beboerne hadde flyttet inn.

Frykter økt kriminalitet

Når rusavhengige flytter inn i nabolaget frykter mange for flere innbrudd og tyverier i nabolaget. Ifølge kommunaldirektør Helge Garåsen gjør kommunen alt de kan for å redusere faren for økt kriminalitet.

– Vi setter inn ganske sterke tiltak for at det ikke skal bli ubehagelig for naboene til slike boliger for folk med spesielle behov. Gjennom samarbeid med politi og våre egne oppfølgingstjenester gjør vi hva vi kan for at en slik etablering skal bli håndterbart for bomiljøet rundt.

Der kommunen bygger såkalte småhus for rusavhengige er det alltid kommunalt ansatte til stede i småhusene hver dag.

– Vi har sett at kriminaliteten øker noen ganger. Da samarbeider vi med politiet om å forebygge.

Han innrømmer at beboere ikke alltid oppfører seg slik det har vært vanlig i nabolaget.

– Noen av beboerne våre er periodevis ruset, og har en adferd som er annerledes enn folk flest. For enkelte kan det være skremmende å se dem i sitt nærmiljø.