Hyttegründere bygger mindre og grønnere – mener dette er framtiden

– Sola skinner og du har plenty med snø. Alt som trengs for å gjøre hyttehverdagen optimal, sier Trond Narve Stavne, som er én av tre hyttegründere i Grønn Fritid AS.

Han står midt i Åneggagrenda hyttefelt, som selskapet er i ferd med å ferdigstille på Nerskogen i Rennebu kommune i Trøndelag.

Hyttefeltet er nokså unikt i norsk sammenheng – men ikke på grunn av den flotte utsikten.

Her har det blitt plass til åtte hytter på en tomt hvor det normalt sett bare ville blitt satt opp to hytter.

Hyttene er mindre enn vanlig, med bare 32 kvadratmeter pluss hems, og i tillegg er de bygget med utelukkende bærekraftig materiale.

I stedet for betong som grunnmur, står hyttene på stålpåler. I stedet for oljebasert isolasjon, er det brukt trefiber.

Tanken er at Åneggagrenda skal være et så grønt hyttefelt som overhodet mulig.

Friluftsparadokset

I Norge er det over en halv million hytter – et antall som har økt drastisk siden 1970, da det var 200.000.

De siste årene har etterspørselen vært større enn tilbudet, og det har blitt bygget på spreng.

I tillegg har hyttene blitt mye større. Der gjennomsnittsstørrelsen i 1983 var på om lag 60 kvadratmeter, er den i dag på nærmere 100 kvadratmeter.

Det sier seg selv at hyttene tar mye plass. Faktisk så mye plass at flere eksperter mener de utgjør en klimatrussel.

– Fritidsboliger står for 25 prosent av nedbygget areal årlig, sier Marianne Singsaas.

Hun er seniorforsker ved Telemarksforskning, og akkurat nå er hun i starten på et forskningsprosjekt som skal se på løsninger for framtidens hyttebygging.

Forskeren kaller det for friluftsparadokset at hyttebygging står for en fjerdedel av den naturen som bygges ned hvert år.

– På den ene siden elsker vi naturen, og hytta er en sentral plattform for oss å komme ut. Men det vi bruker for å komme nærmere naturen, er samtidig med på å ødelegge den. Det er et stort paradoks.

At man skal slutte å bygge og bruke hytter, mener forskeren er urealistisk, fordi hyttekulturen står så sterkt i det norske folk.

Derfor mener hun det er svært viktig at man tenker alternativt og ser på løsninger for mer grønne hytter – slik gründerne i Rennebu har gjort.

Hele feltet utsolgt

Åneggagrenda hyttefelt er et pilotprosjekt, i samarbeid med Nasjonalparken Næringshage og arkitekter i Pir II. Målet er at dette kan bidra til å sette en standard for framtidens hyttebygging.

Gründerne forteller at de allerede har fått henvendelser fra andre utbyggere og grunneiere, som ønsker å gå i samme retning.

I tillegg har interessen fra hyttefolket vært stor. For selv om hyttene ennå ikke er 100 prosent ferdigstilt, er samtlige solgt.

En av dem som har valgt å kjøpe hytte her er Dagfinn Vold og hans samboer.

– Dette var en ypperlig mulighet, sier Vold.

For det første var prislappen på om lag to millioner kroner rimeligere enn andre hyttealternativer, og i tillegg synes 65-åringen at «compact living»-tankegangen er spennende.

– Her må vi tenke på hvordan vi utnytter plassen og være rasjonelle, og det er interessant i seg selv.

Dessuten kjøpte han og samboeren hytte fordi de er glade i å være ute, og da trenger de ikke et palass av en hytte, påpeker han.

Når det attpåtil er lagt inn vann og strøm, er det heller ikke noe å si på komforten.

– Det er smått, men du har alt du trenger. Og når du har alt du trenger, så trenger du kanskje ikke noe mer, sier Vold.

Tilpasset hyttene etter naturen

Forutenom å spare plass og bruke bærekraftig materiale, har det også vært viktig å ta hensyn til naturen i byggingen, forteller hyttegründerne.

De har for eksempel ikke gravd opp grunnen.

– Vi har tilpasset hyttene etter naturen, og ikke bearbeidet naturen og tilpasset den etter hyttene, som har vært veldig vanlig i mange hytteprosjekter, sier Jan Perry Lund i Grønn Fritid.

– Men det er nok flere og flere som tar dette mer på alvor etter hvert, og vi vil nok se store endringer i måten fritidsboliger blir bygget på framover.

Dette tror også forsker Marianne Singsaas.

– Hvis vi bare fortsetter som vanlig, kommer vi ikke på noen som helst måte til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Det har vi som nasjon forpliktet oss til, sier hun.

– Så enten det blir frivillig eller under tvang, vil vi nok se endringer i hyttesektoren.

Jappetida i norsk hytteliv

Heldigvis er det mange hytteprodusenter som allerede ivrer etter å være med på det grønne skiftet, sier Singsaas. Og selv om grønne hytter skulle by på mindre boltreplass, så tror hun at det er noe det norske folk kan komme til å omfavne fint.

– En del av appellen ved friluftsliv og hytta er jo at det skal være noe annet enn det vi er vant til i hverdagen. I alle fall før lå jo mye av sjarmen i hyttene i det enklere liv, sier hun.

– Kanskje vi kan komme tilbake til den tida og legge bak oss denne formen for jappetida i norsk hytteliv?

Men, påpeker Singsaas, om man virkelig vil gjøre hyttemarkedet grønt, burde man dele mer på hyttene som bygges.

– Det er et paradoks at det står en sekundær bygningsmasse rundt omkring i Norge som blir brukt kun få uker i året. Å få flere bruksdøgn per investert ressursenhet, er også noe jeg tror vi må tenke på framover.