Lise sluttet på håndball og fotball, men holder seg i form med «sportmix»

Tre! To! En! Kjør i gang! sier trener Johannes, og setter i gang Lise Haug (15) og de andre deltakerne på dagens trening.

De skal hoppe over en benk, føttene skal krysses for så å hoppe tilbake på andre siden.

– Det er vanskelig å tenke samtidig som man er sliten, sier Lise.

Hun mistet interessen for håndball og fotball, men ønsker likevel å holde seg i form.

– Det var artigere å dra hit for å trene. Treningen er mer variert og jeg kan møte venner, sier Lise.

I dagens økt har de kanonball, sirkeltrening, så trening av koordinasjon og utholdenhet. Ikke nødvendigvis trening for å konkurrere eller prestere, snarere en slags idrettsskole for ungdom.

– Det eneste kravet her er at de er medlemmer i idrettslaget, sier leder for Byneset idrettslag, Merete Blokkum.

«Sportmix» for folkehelsa

I høst begynte Byneset IL og Leinstrand IL, begge i Trondheim kommune, med samarbeidet de kaller «sportmix».

– Det er viktig at vi i idrettslagene kan gjøre ungdommene glad i å røre seg. Hvis vi klarer det, tror jeg vi kan ha en misjon i folkehelsesammenheng, sier leder for Leinstrand IL, Johanne Storler.

Treningene skal være allsidige, varierte, og forsøke å favne alle. Men viktigst av alt: Det skal være sosialt og trening skal være gøy.

– Når vi spør ungdom hva som motiverer dem til å delta i idrett, er det veldig få som svarer at det er konkurransebiten. Det er heller det å treffe andre og å trene fordi det er bra for helsa. Kanskje er dette et tegn til idretten om at vi må fornye oss litt, sier idrettsfaglig rådgiver i Trøndelag idrettskrets, Maj Elin Svendahl.

Linnea Tangen Sunde (13) er med på sportmixtrening på Byneset, og deltar mye på grunn av det sosiale.

– Det er artig å holde seg i aktivitet, i stedet for å sitte hjemme.

Hun er glad for det nye treningstilbudet

– Jeg tenker at det er bra for de som ikke er med på annen organisert idrett, så kan de være med her og prøve mye forskjellig.

Færre organiserte jo eldre man blir

På landsbasis synker antallet medlemmer i organisert idrett i takt med alderen, viser tall fra Norges idrettsforbund. I aldersgruppen 13–19 år er det 168.000 færre medlemmer enn for 6–12 åringene. Trenden har vært slik over mange år, selv om det de siste årene har vært en liten økning i antall medlemmer blant ungdomsskoleelevene.

Årsakene til at mange slutter i ungdomsskolealder er sammensatt.

– I den senere tid sier ungdommene oftere at skolen tar mye tid. Det ble ikke sagt så ofte før, sier Svendahl.

Samtidig slutter noen fordi det blir for mye fokus på prestasjoner og at det blir for mye alvor. Idrettsforbundet jobber nå med det de kaller «Ungdomsløftet», for å utvikle idretten på ungdoms premisser. Prosjektet startet i 2011 og varer frem til 2020. Her satses det på ungdom som ledere, dommere, styremedlemmer og andre roller, slik at ungdommens stemme skal høres.

Ungdom som ledere

Lise Haug og de andre sportmix-deltagerne på Leinstrand følger nøye med på instruksjonene til aktivitetsleder Johannes, en av flere unge som bytter på å lede treningene. Nettopp dette er viktig for at idrettslaget skal kunne opprettholde tilbudet.

Utfordringen er å få noen til å holde tak i tilbudet over tid.

– Det finnes alltid en ivrig håndballmamma eller en skipappa. Dette er kanskje et annet type tilbud enn man er vant til, og utfordringen er å få foreldre til å skjønne hva vi vil med det, sier Storler.

Lise er glad for at de har fått til dette tilbudet på Byneset og har deltatt på alle treningene.

– Midt i blinken

Et lignende tilbud som det på Leinstrand og Byneset har vært prøvd flere steder i landet. Det er nettopp slike tilbud både ungdommen og folkehelsa trenger, mener forsker Per Egil Mjaavatn ved NTNU:

– Dette er «midt i blinken». Det virker sosialt, gøy, variert og bra for helsa. Egentlig burde alle idrettslag ha et slikt tilbud, sier Mjaavatn til NRK.

Han har selv bakgrunn som utøver, trener og leder i idretten, og har blant annet forsket på ungdom og fysisk aktivitet. Mjaavatn ser at et tilbud som det i Trondheim også kan bedre rekruttering til annen idrett av ungdom i tenårene.

– Mange har sluttet å drive med idretten de drev med tidligere, men er nysgjerrige på andre idretter. Det kan likevel føles som «for seint» å begynne med noe nytt, fordi de aktive på egen alder er så gode. Hvor lett er det å starte med skihopping som 16-åring? spør han retorisk.

– Gjennom et mer allsidig treningstilbud kan du få testet ulike ting, og kanskje finner du ut av det, påpeker han.

Mjaavatn forstår hvorfor idrettslagene har utfordringer med å få slike tilbud på plass: Det handler både om penger, og å ha kvalifiserte trenere. Likevel: Idrettslag som satser og får det til, mener han fortjener all honnør.

Pressede idrettslag

Svendahl fra Idrettsforbundet ser gjerne at flere klubber i landet kommer i gang med lignende tilbud, men deler bekymringen om å skaffe nok aktivitetsledere.

– Idrettslagene har mye å gjøre allerede, de er litt presset på tid. I tillegg begynner foreldrene å bli litt fri fra å følge opp ungene når de er 13-14-15 år, påpeker hun.

Ungdommene som trener på Leinstrand får nå tilbud om aktivitetslederkurs sammen med andre fra idrettslaget. Håpet er at de skal kunne være med som trenere for dem som er enda mindre, for eksempel idrettsskolen for seksåringer.