Trodde alle kom til å dø da flyet hastet mot bakken: – Aldri sett sånn redsel

– Folk trodde virkelig deres siste time var kommet.

Forrige onsdag var Marit Hustoft (56) på vei fra Karmøy til Bodø, der hun skulle besøke familie.

Siste etappe mellom Oslo og Bodø, ble imidlertid en uhyggelig affære.

Da flyet raskt begynte å gå ned mot bakken, var hun sikker på at de alle skulle dø.

– Jeg har aldri sett så redde mennesker, en sånn redsel.

Opplevde det som en styrt

SAS-flyet fikk trykkfall i kabinen da det passerte Trøndelag. Det måtte dermed raskt gå ned i en lavere høyde for å jevne ut trykket, samtidig som det snudde for å sikkerhetslande på Værnes.

Flyet brukte om lag fem minutter på å gå ned fra 37.000 fot til 10.000 fot – et høydefall man normalt sett bruker 20 minutter på.

I løpet av de fem minuttene ble det ikke gitt noen informasjon annet enn at alle måtte på med oksygenmasker.

Hustoft sier at lufta inni flyet ble helt grå, og i tillegg beskriver hun en spesiell lukt.

– Bare opplevelsen av å puste i maskene, mens vi ikke visste hva som skjedde, og flyet dalte ned og ned ... Vi opplevde at det var en styrt i de minuttene, og det påvirker oss fysisk og psykisk.

Hustoft er takknemlig for at pilotene klarte å lande trygt, og for at passasjerene fikk informasjon så raskt flyet hadde stabilisert seg. Men en uke etterpå har sjokket ennå ikke gitt seg.

Stod bare og skalv

Hustoft har ikke orket å gå på jobb, og hun har vært nødt til å oppsøke lege fordi hørselen hennes var borte i to dager etterpå. Trykkskader i ørene kan nemlig oppstå ved rask nedstigning under flyvning.

Selv om hun synes besetningen gjorde en kjempejobb for å håndtere situasjonen der og da, er hun skuffet over SAS sin håndtering etterpå.

– Jeg følte jeg ble etterlatt alene på Værnes, i sjokk. Jeg stod bare og skalv. De kunne i det minste ha tilbudt oss noen å snakke med i ettertid, om vi trengte det, sier hun.

– Du vil ikke tro hvor fælt det er, om du ikke har opplevd det selv. For selv om det gikk bra, så sitter det i. Og jeg kan ikke være den eneste som har fått en reaksjon. Det var 115 passasjerer – hvordan går det med alle dem?

Prosedyren ble fulgt

Pressesjef i SAS, John Eckhoff, sier han har stor forståelse at dette kan være en skremmende opplevelse for passasjerer.

Han understreker at det er sjeldent at systemene som regulerer trykket i kabinen svikter, men at piloter likevel øver mye på slike situasjoner.

Det var aldri fare for liv og helse, sier han.

– Pilotene trener ofte i simulator, og her er prosedyren fulgt til punkt og prikke.

Dette innebærer at piloten bestemt senket nesen på flyet og økte hastigheten for å komme fortere ned til en høyde hvor trykket stabiliserte seg, forklarer Eckhoff.

Deretter fikk passasjerer så raskt som mulig informasjon om hva som hadde hendt, og det ble det foretatt en normal landing på Værnes.

Etter landingen ble det også gitt utfyllende informasjon av kaptein og crew, med tilbud om individuelle samtaler for dem som ønsket det, før passasjerene fikk forlate flyet og ble booket om til andre fly.

– Vårt crew er erfarent, og de gjorde det de kunne der og da, og inntrykket var at de som var om bord var fornøyde, sier Eckhoff.

– Ikke så alvorlig

Pressesjefen forteller videre at i situasjoner som denne, er det ikke en del av prosedyren at passasjerer følges videre opp, annet enn å sørge for at de kommer fram til dit de skal.

– Vi har selvfølgelig et apparat som trer inn i etterkant ved alvorlige hendelser, men dette karakteriseres ikke som en så alvorlig hendelse. Jeg skjønner det kan oppleves som dramatisk, men piloten hadde hele tiden kontroll.

Eckhoff tror ettervirkninger av en slik hendelse kan være svært individuelt, og vil råde dem som har behov for det, til å kontakte helsevesenet.

– Har man krav eller spørsmål til SAS, kan man rette det til vår kundeservice.

Nekter å få flyskrekk

Marit Hustoft har både kommet seg til Bodø og hjem igjen etter den uventede landingen.

Hun sier hun nekter å få flyskrekk etter opplevelsen, nettopp fordi hun er avhengig av å komme seg rundt i landet for å møte familien.

– Jeg er glad jeg lever, og jeg tror det kommer til å gå bra. Jeg må jo bare tenke at dette er uhyre sjeldent, og hva er oddsen for at det kommer til å skje igjen?

Samtidig klarer hun ikke å legge fra seg dødsangsten hun så i sine medpassasjerers øyne.

– Jeg tenker mye på hvordan alle de andre har det. For dette kommer til å prege oss alle, tror jeg.