Sandberg om militære lagre i Norge

Hopp til innhold

Amerikanske stridsvogner, pansrede personellkjøretøy og amfibiekjøretøy ruller i disse dager inn i landet og til fremskutte forhåndslagre i Trøndelag. USA foretar den største utskiftingen av militært materiell i Norge noensinne. I forkant av mandagens møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, tok komitemedlem Per Sandberg opp saken med forsvarsministeren.

– Veldig få av oss som sitter i komiteen var klar over den utskiftingen av materiell som kom nå. Det var derfor naturlig å be om en orientering fra ministeren samt få litt kunnskap om avtalen med USA fra 2006 som omhandler forhåndslagring, sier han.

Sandberg sier han ikke reagerte spesielt på at forsvarskomiteen ikke var orientert, men mener samtidig de burde fått noe informasjon om at USA omdisponerer lagrene i Norge.

LES: Her kommer USAs stridsvogner til Norge

Skal møte russiske journalister

I avtalen med USA, som er en reforhandlet utgave av den første fra 1981, ligger det intensjoner om utveksling av globale lagre. Denne siste utskiftingen av blant annet lette med pansrede kjøretøy, har ifølge Sandberg vært gjenstand for tre års planlegging og forhandlinger. Han skjønner likevel at folk lurer på om det nye militære materiellet har noe med situasjonen i Ukraina å gjøre.

– Men dette faller altså bare tilfeldigvis sammen med urolighetene i øst.

– Men når situasjonen er slik den er akkurat nå, hvordan reagerer Russland på amerikanernes lagring av tunge pansrede kjøretøy i Norge?

– Jeg har fått spørsmål om dette fra russiske journalister, og i neste uke skal jeg i et møte med russisk presse. Da er det viktig å presisere at dette ikke har noe med konflikten mellom Russland og Ukraina å gjøre. Hvis dette hadde skjedd plutselig, hadde jeg forstått om Russland reagerte. Men slik er det altså ikke.

LES: Hvor dypt er USA involvert i Ukraina?

– Avtalen gir ikke USA carte blanche

Den første avtalen om mellomlagring av våpen ble inngått i 1981 og hadde sin begrunnelse i den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Da Stortinget reforhandlet avtalen i 2006, het det blant annet at programmet skal støtte «USAs globale marineekspedisjons-operasjoner, herunder etablering av framskutte baser (...) samt andre formål etter avtale mellom partene».

I en kronikk i Klassekampen 11. august kalte leder i Fredsinitiativet mot angrepskrig, Frode Ersfjord, dette en i praksis carte blanche for bruk av våpnene over hele kloden.

Dette er Sandberg uenig i, og gjentar at man har brukt tre år på forhandlet frem den omdisponeringen av materiell som nå skjer.

– Hva om vi får spørsmål om utplassering av for eksempel langdistanseraketter?

– Det vil i så fall bli en sak for Stortinget. Det kan jeg garantere. Det ville i så fall blitt et helt nytt moment i norsk sikkerhetspolitikk.

– Norge blir viktigere for USA

Sandberg sier USA er i ferd med å redusere sin tilstedeværelse i Europa, og at det derfor blir helt feil å kalle det som skjer i Norge en opprusting. Samtidig blir Norge enda viktigere strategisk sett og han tror lagrene i Norge vil få større betydning, særlig med tanke på vår kystlinje.

– Dette er en del av norsk og europeisk sikkerhetspolitikk. USA vil fortsatt være vår sterkeste og beste allierte, derfor er det viktig at vi følger opp vår avtale med NATO og USA om forhåndslagring.

Ifølge Frode Ersfjord i Fredsinitiativet har forsvarskomiteen leder Anniken Huitfeldt (Ap) uttalt at USAs våpenlagre er viktige for forsvaret av Norge. Fremskrittspartiets representant i den samme komiteen mener det først og fremst handler om forebygging og den totale sikkerhetspolitikken i Norge.

– Det handler ikke lenger om faren for at vi skal bli angrepet og oppleve en konvensjonell krig. I dag handler sikkerhetspolitikken blant annet om faren for terror. Der kan vi ikke stå alene.

LES: Kystvakten fortsetter samarbeidet med Russland

NUPI: USA ser mørkt på utviklingen

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ståle Ulriksen, har uttalt at omdisponeringen av forhåndslagrene viser at amerikanerne ser mørkt på utviklingen i Europa generelt og Ukraina spesielt.

– Vi har registrert at NATO har økt sin tilstedeværelse i andre områder, men det er jo fordi andre NATO-land har etterspurt støtte. Slik er det ikke i Norge, sier Per Sandberg.

Han presiserer at hvis USA skulle ønske å foreta seg noe ut over avtalen fra 2006, måtte det blitt en politisk sak i Norge og en avgjørelse regjeringen alene ikke kunne tatt.