Det er høyesterettssdommerne Magnus Matningdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius som nå blir anmeldt.
De tre behandlet i 2003 Fritz Moens anke over en kjennelse i Hålogaland lagmannsrett, hvor Moen fikk avslag på kravet om gjenopptakelse av drapssakene han hadde sonet 18 år og 5 måneder i fengsel for.
- Flyttet vitneobservasjon
De tre høyesterettsdommerne gikk i en kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg i oktober 2003 inn for å gjenoppta drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i 1976, men ikke drapet på Torunn Finstad i 1977.
Anmeldelsen til Tore Sandberg gjelder en vitneobservasjon i Finstad-saken av en mann og en kvinne som skal ha snakket sammen. Sandberg mener dommerne i sin kjennelse har gjort en grov feil:
- Grunnen er at da høyesterettsdommerne i 2003 vurderte Fritz Moens gjenopptakelsesbegjæringer flyttet de vitnets observasjon ut av selve åstedsområdet, sier Sandberg til NRK.
Sandberg mener saken feilaktig ble avvist fordi dommerne tolket vitneforklaringen feil. Han mener også at hvis dommerne hadde gjort seg kjent med vitnets politiforklaring og Fritz Moens begjæring om gjenopptakelse så må de ha visst at å flytte observasjonen ut av åstedsområdet ikke var korrekt.
Hørte skrik
Den dagen Torunn Finstad forsvant i oktober 1977 hørte en kvinne som syklet over Stavne bru et skrik som hun beskriver som ”et høyt skrik, nærmest et angstskrik, som kom fra et sted mellom elva og stedet hvor vitnet befant seg, på vitnets venstre side i kjøreretningen. Vitnet tenkte med en gang at skriket kom fra en dame.”
Kvinnen stoppet et par som kom gående i motsatt retning og fortalte hva hun hadde hørt. Mannen angir tidspunktet for møtet til 2.40. Han hørte også et kvin, men beskrev det som en kvinne som blir kilet. Han mente han hørte en samtale mellom en mann og en kvinne og mente kvinnen sa ”de ser oss” eller noe lignende. De mente mumlingen kom fra skotthyllbanen og oppfattet den ikke som alvorlig.
Vitnet har pekt ut åstedsområdet som stedet han hørte skrikene fra, men i kjennelsen fra høyesterettsdommerne plasseres skrikene til en skotthyllbane på motsatt side av åstedet, ifølge Sandbergs anmeldelse.
