Unge samer hevder vindkraftutbygging er storsamfunns-rasisme

Det brukes kraftige uttrykk av sørsamene omkring vindkraftubygginga som planlegges i sørsameområdene midt i landet.

– Vi har vært her lengre enn nordmenn, og ble fratatt det vi hadde. Og i dag blir vi fratatt det siste vi har igjen.

– Om ikke dette er rasisme i deres øyne må dere være blinde.

Det er budskapet fra den unge sørsamen, Ina Theres Sparrok, (20).

Hun representerer ei svært sårbar folkegruppe. Sørsamene er ikke så mange igjen, men en voksende bevissthet de seinere åra har fått flere til i dag å reagere sterkt på det de ser på som storsamfunnsovergrep mot sørsamekulturen.

Nå frykter de siste rest av kulturen på nytt er trua.

Sparrok går så langt som å si at hun ser på det som kan komme til å skje i Bindal-Kappfjell reinbeitedistrikt som hun tilhører, som noe i nærheten av et kulturelt folkemord.

Nå blir samene fratatt det siste de har, naturen, sier hun, og vil la fjellene leve.

Konsesjon gitt for 72 fjell-vindmøller

Onsdag var departement og en rekke myndigheter på plass i Bindal, i forbindelse med at det nå planlegges storstilt vindkraftutbygging i området. Da var det befaring i Kallvatna, der utbygginga skal skje. Det er snakk om store inngrep i et område der det er drevet reindrift i mange hundre år. Veger skal bygges, og infrastruktur etableres dersom det blir utbygging, slik det nå er gitt foreløpig konsesjon for.

Til sammen skal det bygges 72 vindmøller som kan gi strøm til 30.000 husstander.

Firmaet Fred Olsen Renewables har fått konsesjon for utbygginga som ligger midt i hjertet av sommerbeitet til to store reinbeitedistrikter i Nordland og Trøndelag. Derfor hadde også sametingspresidenten tatt turen til Bindal.

Samepresident Aili Keskitalo er svært bekymra for det som nå skjer.

Hun håper det er mulig å få omgjort vedtaket om å kle kystfjella det her er snakk om, med kraftmøller:

– Sametinget har prøvd å påvirke NVE i saken, og vi mener NVE ikke har gjennomført konsultasjoner med sametinget, slik de skulle gjort, og da må vi ta fatt i saken videre, sier Keskitalo til NRK.

Også lederen for Norske Samers riksforbund, Beaska Niillas krever at konsesjonen trekkes tilbake, skriver NRK Sapmi denne uka.

Vanskelig sak, sier talsmann for OED

Nå er det olje og energidepartementet som skal bestemme hva som blir den endelige beslutninga. Ekspedisjonssjef i OED, Per Håkon Høisveen, var i Bindal på vegner av departementet onsdag. Han innrømmer at dette er en vanskelig sak:

– Vi har merket oss hva klagerne og de som har innsigelser har framført, og vi er klar over problemene og de spørsmålene som nå har dukka opp.

Høisveen nevner spesielt reindrift og naturmangfold når han skal peke på problemene ei eventuell utbygging kommer til å berøre.

– Det er først nå vi kan starte sluttbehandlinga av saken, sier ekspedisjonssjef Høisveen.

En liknende sak i Finnmark nylig endte med at samiske krav vant fram. Likevel vil ikke ekspedisjonssjefen si noe om hvorvidt det kan bli tilfelle her.

– Enhver sak behandles for seg. Hva som blir resultatet her får vi se på. Vi skal ta en samlet avveining av fordeler og ulemper, sier Høisveen.

Kan bli konflikt

Et knapt hundretalls personer var tilstedet under den sørsamiske demonstrasjonen i Bindal sentrum. Blant dem også lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Samt en rekke andre enkeltaktivister på miljøfeltet, som hadde tatt turen til den vesle bygda heilt sør i Nordland. Der dukka gamle vindkraftmotstandere med fartstid heilt tilbake til Stilla-aksjonene i Alta opp.

Det var appeller og innlegg mot planene foran kommunehuset i Bindal, og det var her sørsamen Ina-Theres Sparrok (20) kom med sine sterke utfall mot norsk storsamfunnspolitikk på vegner av seg og sine venner.

Sparrok snakker om urettferdigheten i en kamp mellom de store og de små.

Hun synes det er spesielt å bli stempla som aktivist når hun slåss for sitt liv og næringsgrunnlaget for et folk:

– Vi som som står opp for vår framtid, kultur og våre liv blir stemplet som aktivister, mens selskaper som bryter rettigheter og holder på med kulturelt folkemord ikke blir stempet som kriminelle, sier Sparrok, til forsamlinga i Bindal.

Væpna politi møtte fram

Også i fjor sommer var det demonstrasjoner i Bindal mot utbygginga som er lenge planlagt.

LES om fjorårets demonstrasjon mot Kalvvatna-vindmøllene.

Denne uka hadde tre væpna politimenn møtte opp utenfor samfunnshuset i Bindal.

Muligens var de redde for tumulter mellom lokale vindkrafttilhengerne på den eine sida og sørsamene og miljøaktivistene på den andre sida.

Heldigvis skjedde ikke større dramatiske ting.

Men et sørsamisk flagg skal ifølge deltakere under arrangementet ha blitt kasta mot Ina-Theres Sparrok under demonstrasjonen, av en person som hører til grunneiersida og som dermed kan forvente seg inntekter av framtidig utbygging - om den kommer.

Denne lite hyggelige opptredenen blei langt merke til av flere som var til stede.

Ordføreren i Bindal ønsker seg utbygging

Ordfører Petter Arnfinn Bjørnli i Bindal representerer Høyre og håper på dialog heller enn konflikt. Han er for utbygging. Han viser til at Kalvvatna allerede er brukt til kraftutbygging for vasskraft. Det er altså ikke uberørt natur.

– Dette er et område som er prega av inngrep fra før, vi synes det var greitt, da slipper man i ta i bruk områder som er inngrepsfrie, sier ordfører Bjørnli.

Samtidig innrømmer ordføreren at det økonomiske lokker. Han har dessuten en annen tanke om å hvorfor det er viktig med flere veger inn i det sørsamiske sommerbeitelandet også.

Gulldrift er drømmen i Bindal

Bindal er nemlig kommunen der man håper på gullutvinning. Lenge har det vært kjent at det finnes mulige drivverdige gullforekomster i kommunen.

Med mer veg inn i fjellet, kan gulldrift være ett skritt nærmere realisering, påpeker ordføreren.

Sametingspresident Aili Keskitalo har en annen inngang til problemet.

Hun er redd sørsamene må betale for Norges klimamål. Og - sier hun:

– Uansett er det ikke verdt prisen.