Her debuterer Elisabeth (89) i sitt første løp

– Dette gav mersmak. Jeg deltar gjerne igjen om helsa holder, sier Elisabeth Kjøsnes.

89-åringen har pynta seg for anledningen. Iført sort parykk, lilla solbriller og en lilla fjærboa hjelpes hun bortover veien av to hjelpere og en rullator. Kjøsnes har aldri tidligere deltatt i noe løp, men i dag var dagen for å ta nummer på brystet for første gang.

– Det er artig dette, sier Kjøsnes mens det sakte, men sikkert går framover.

Litt lenger bak feltet er Margit Vikan. Hun sørger for at tempoet holdes oppe ved hjelp av en stor pose med kamferdrops som henger som lokkemiddel foran rullatoren.

– Det er andre året jeg er med på dette. Humøret er på topp, men jeg må spise litt kamferdrops også, sier Vikan.

Konkurranseinstinkt

Om lag 60 eldre deltok i dagens rullatorløp i Stjørdal sentrum. Beboere på sykehjemmet, omsorgsboligene og eldre som bor hjemme var blant dem som var med.

Men selv om de fleste deltakerne er eldre og tempoet ikke det høyeste lenger, så er konkurranseinstinktet fortsatt skarpt.

– Vi ser at det er veldig nedarva i folk. Vi ble overraska over hvor fort noen gikk og hvor langt noen gikk, sier ansvarlig for dagens løp, Jorunn Lyngen.

Løperne har valget om å gå to løyper. Den røde er på 500 meter og den blå er 100 meter lang. Alle får være med. Sitter du i rullestol får du hjelp til å komme deg rundt. Trenger du rullator, så er ikke det noe problem. Greier man å gå selv, så er det topp.

– Vi prøver å bygge på aktivitet, mestring og deltagelse. Det har vært enkelt å få samlet folk til å delta og arrangere dette, sier Lyngen.

• Klar, ferdig, rull(ator)!

– Artigheta er artigst

I målområdet er 98 år gamle Solveig Skillingstad på vei mot målstreken. Hun har gitt alt.

– Jeg har nok med å puste nå. Slitsomt, sier hun i en kort kommentar etter målgang.

Litt mer pratsom er derimot Louise Bjørgum og venninna Charlotte. De fullførte løpet i hvert sitt sete på en rickshaw.

– Vi ble spurt om å være med, så vi var så dumme at vi sa ja, sier Bjørgum og ler.

Hun synes det var artig at så mange av byens barn og unge kom og så på løpet.

– Det er jo artigheta som er artigst, sier avslutter hun.