– Jeg har sagt til barna at de kanskje ikke vil ha mamma så lenge som de skulle ønske

Nå gir han ut bok om hvordan det er å leve med en mamma som kjemper mot sykdommen.

– Jeg må være optimistisk hele tiden, hvis ikke går det bare ikke, sier Ruben Bolme Aune.

Han er eldst av fire søsken og var bare ni år da legene oppdaget at moren hadde brystkreft.

Lillesøsteren var fortsatt i magen, og måtte ut med keisersnitt for å ha størst mulig sjanse for å overleve.

Hør Ruben fortelle sin sterke historie:

Skrev bok med dysleksi

Men i fjor fikk hun et nytt tilbakefall. Kreften kom tilbake. Nå er den i hjernen.

– Jeg tenker aldri på at det skal gå galt, sier han.

En lærer foreslo at han skulle skrive ned det han følte. Det gjorde han til tross for at han har alvorlig dysleksi.

– Jeg har sittet mange helger og skrevet hele tiden. Det har vært mye jobbing, men i etterkant er det verdt strevet, sier han.

– Barn tåler krise

Det er 34.000 barn og unge i Norge lever med foreldre som har kreft. Hvert år får cirka 2.000 foreldre med barn under 18 år kreft.

– Det viktigste foreldre kan gjøre er å snakke med barna om det, sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

Han sier flere studier viser at barn i alle aldre greier å takle kriser like godt som voksne, men at det i likhet med hos voksne er individuelle forskjeller. Det viktigste er at foreldrene er åpne om det.

Han mener det er veldig lurt å skrive ned tanker og følelser, slik Ruben har gjort.

– Selv om man ikke kommer dit at man gir ut bok, er de veldig lurt å sette ord på følelsene sine. Det er en smart måte å bearbeide sorgen på, sier Ulvund.

Trenger sosialt nettverk

Det er stor forskjell på hvor godt barn takler sorg og krise.

– Barn i førskolealder vil ikke ha forståelse av at døden er slutten på livet for alltid. Det er først rundt skolealder at de har en forståelse av at det ikke er noen retrettmulighet, sier han.

– Noen barn er mer sårbare enn andre, men det at barn har et godt sosialt nettverk med nære venner eller besteforeldre vil være veldig viktig for hvordan de takler en slik situasjon, sier Ulvund.

Så mamma løpe maraton før kreften kom tilbake

Ruben har akkurat startet på videregående skole.

– Jeg trives godt på skolen. Det er en lettelse å være her egentlig, for det er hardt å være hjemme og se henne i en slik tilstand, sier han.

Han går på idrettslinje med spesialisering i håndball.

– Jeg har snakket med mine beste venner om mamma, og så har jeg dratt på trening når det er tungt. Da får jeg roen og slipper å tenke på det, sier han.

– Mormor har spilt en kjempestor rolle, hun stiller opp hele tida når vi trenger hjelp.

Han forteller at hun rykker ut med en gang de ringer.

– Jeg setter kjempestor pris på henne, jeg vet ikke hvor vi ville vært uten henne. Hun er fantastisk, sier han.

Ruben sier det også har vært mange lyspunkt sammen med moren de siste sju årene.

– Etter at hun fikk diagnose med kreft i levra satte hun seg som mål å løpe halvmaraton. Etter mye trening dro vi til Oslo og så på at mamma sprang, det var en kjempeprestasjon, sier han stolt.

– Legene sier det kun er livsforlengende behandling nå

Inger Anne ligger på sofaen hjemme i Trondheim. Hun er i gang med nok en runde cellegift. Hun er sliten og kvalm. Hun kjenner trykket i hodet og får lite søvn.

Smertene i kroppen blir dempet av medisiner, men de hjelper ikke mot smerten over å vite at hun kanskje ikke har lenge igjen.

– Ut fra legenes ståsted er det bare livsforlengende behandling nå. Jeg har fortsatt håpet, men jeg begynner å forberede meg litt, sier hun.

Hun har selv utdannelse innen spesialpedagogikk og har holdt utallige foredrag for helsepersonell, lærere og kreftsyke foreldre.

– Rubens bok hjelper meg også

Nå må hun forberede sine egne barn på at mamma ikke vil leve like lenge som andre mammaer.

– Jeg har vært veldig opptatt av at de skal få barndommen sin. De må gjøre lekser, de har innetid og hjelper til med husarbeid. Med det er klart det har vært mye bollekos, vaffelsteking og flaggheising når det har gått bra, sier hun.

Men nå går det ikke så bra lenger.

– De skal huske at jeg er i hjertet deres og vi skal snakke sammen om alt som skjer.

– Jeg sier til dem at jeg er helt sikker på at den dagen mamma ikke er her mer, så er det mange som hjelper dere. Dere er så styrket, og pappa kommer til å klare seg kjempebra med dere, sier hun

Hun er stolt av at sønnen nå gir ut bok.

– Jeg tror den hjelper Ruben, men den hjelper meg også. Den er en slags bekreftelse på at jeg har gjort noe riktig.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.