Arrangørene hadde spådd den mest regnfulle dagen i festivalens historie og i det Vømlingan entret scenen virket det som om spådommen gikk i oppfyllelse.
– Skit i regnet, det lysner borti der, sa vokalist Terje Hilanmo
Bandet ga ut den hittil fjerde Vømmøl-plata i begynnelsen av juli og det var klart at publikummerne på Storås hadde gledet seg til konserten.
Sanger som «Fire fine lænestola» og «Litjkar'n» ble sunget før Vømlingan entret scenen. Etter et par sanger med bare bandet fikk publikum det de hadde ventet på. Hans Rotmo kom på og leverte varene foran det våte storåspublikummet.
Pensjonist
– Jeg har jo pensjonert meg, men hadde sagt at jeg skulle gjøre en opptreden i år og det ble her. Jeg tror nok ikke jeg skal spille så mange flere konserter, sa Rotmo til NTB.
Han kom på sytti-og åttitallet med tre plater med bandet Vømmøl Spellemannslag. Platene gjorde suksess, men Rotmo trakk seg etter hvert ut av musikkmiljøet for å skrive drama.
– Jeg har vel kanskje en større gave når det gjelder sangskriving, men det morsomste er å se sitt eget teaterstykke bli satt opp. Å se folk kjøpe billett for å se mitt stykke er rørende.
– Platebransjen er dumme
Rotmo har i tillegg gitt ut flere soloalbumer, men tror han er ferdig med plateutgivelser, og at selve ideen om album er død.
– Albumets levetid var fra 1965 til 2005. Før det brukte de bare singler, nå ser vi at det kommer igjen via internett. Folk kjøper ikke hele album, de laster ned singler, sier Rotmo.
Platebransjens kamp mot piratkopiering, mener Rotmo er en helt feil strategi.
– Platebransjen tenker bakover og nekter å lære. Vi ser jo at de unge vil ha musikken på denne måten. Da burde bransjen støtte opp om det.
Han sammenligner dagens nedlastning med de svarte soulmusikernes kamp på 80-tallet, og hans egen kamp på 70-tallet.
– Soul-musikerne måtte jo starte opp egne plateselskap fordi de store ikke ville ha dem. Det måtte vi på 70-tallet også. I TV-debatter var de store selskapene imot oss, men da det ble populært, kom de jo løpende.