Barn ned i 8-årsalderen tar kontakt med selvmordstanker

Barn forteller de mest forferdelige historier, for så å få beskjed om at de må vente fem måneder på hjelp.

Trist jente

TUNGE TANKER: Mange barn sliter med spiseforstyrrelser. Ventelistene er lange, og flere barn helt ned i 8-9-årsalderen forteller om mørke tanker.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

– Det mest urovekkende er at økningen er størst blant de aller yngste. Barn ned i 8-9-årsalderen tar kontakt. Og det de tar kontakt om, er mer alvorlig enn før.

Irene Kingswick er generalsekretær i Ros – rådgivning om spiseforstyrrelser. Tjenesten har opplevd massiv økning, noe som skremmer Kingswick og kollegene.

Antall henvendelser har økt med 84 prosent i mars i år kontra samme måned i fjor.

Fem måneder i kø

– Vi har nasjonalt 100 brukere på venteliste, sier Kingswick, og legger til at det aldri før har vært så ille.

Disse venter på å få gratis, individuelle samtaler på et av Ros sine sentre i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Ventetiden er på cirka fem måneder.

De som venter er i alle aldre. Men Kingswick synes spesielt økningen av én aldersgruppe er vondt. Stadig flere barn ned i 8-9-årsalderen tar kontakt.

– Det er snakk om barn og unge med mørke tanker. Tanker om at livet ikke gir mening. Noen snakker om at de har lyst til å ta livet sitt. Andre snakker om vold i hjemmet, sier Kingswick.

Økningen har en klar sammenheng med pandemien, tror generalsekretæren.

Irene Kingswick, generalsekretær ROS

UMENNESKELIG: Irene Kingswick i ROS syns det er forferdelig at så mange barn og unge står på venteliste for å få behandling.

Foto: privat

Andre tilbud med kortere ventetid

Selv om ventetiden til ROS er på cirka fem måneder, finnes det også andre tilbud med kortere ventetid.

Landets 80 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker har en ventetid på en og en halv måned.

ROS som er et spesialtilbud for folk som sliter med spiseforstyrrelser, sier det er en type spiseforstyrrelse som mange trenger hjelp med å takle.

De fleste har overspisingslidelse

Flertallet som tar kontakt sliter med overspising.

– Men de fleste som har en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk har pendlet gjennom restriktiv spising, oppkast, avføringstabletter og ren overspising.

De ulike spiseforstyrrelsene er alle psykiske lidelser. Ifølge Kingswick utløses gjerne slike lidelser av brå og vonde vendinger i livet.

– En spiseforstyrrelse utvikles gjerne fordi omgivelsene bli utrygge, som igjen gjør at du blir utrygg på innsiden og bruker mat som en mestringsstrategi. Mange av brukerne våre bekrefter at de sliter på grunn av det pandemien har gjort med samfunnet, studiene, vennekretsen og økonomien, sier Kingswick.

Stjeler motivasjon

Kingswick sier det er smertefullt å ta imot telefonsamtaler fra barn som sliter – for så å meddele at det står sist i en kø med 100 personer foran seg.

– Det er helt forferdelig. Det gjør noe med dem som skal hjelpe. Det tar fra dem motivasjon, sier Kingswick.

Hun kaller situasjonen de står i umenneskelig.

– De vil gjerne hjelpe flest mulig. Men slik det er nå, er det umulig å hjelpe alle.

Erkjenner at ikke alle får tilstrekkelig hjelp

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) skriver i en e-post til NRK at de merker seg at ventelistene er lange. Han sier ROS gjør en viktig jobb, men oppfordrer også barn og unge til å få hjelp fra andre helsetjenester.

– Tilbudene omfatter blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykologer i kommunene, fastleger og landets cirka 80 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), som alle gir tilbud også ved spiseforstyrrelser.

Høie sier Regjeringen ser alvorlig på det at mange barn og unge sliter, spesielt under pandemien. De har blant annet økt bevilgningene til helsetjenestene.

– Vi må likevel erkjenne at ikke alle barn og unge har fått hjelpen de trenger i den langvarige krisen det norske samfunnet har gått gjennom. Vi skal bruke det vi har sett det siste året til å forbedre tjenestene til barn og unge som sliter psykisk.

Selv om Høie sier bevilgningene til barne-og ungdomspsykiatrien har økt de siste årene, er det ikke alle som har fått mer penger. ROS har tidligere mottatt en million kroner i støtte. I fjor var støtten på 500.000 og i år er støtten på 700.000 kroner.

Irene Kingswick sier de kommer til å klage.

– Vi forstår at kommune-Norge må styrke sine tilbud innenfor psykisk helse. Men regjeringen må også forstå at organisasjoner som jobber med å avlaste behandlingsapparatet i stor grad også må få øremerkede midler. Om ikke, finner ikke pengene veien frem til oss, sier Kingswick i en kommentar.

Helseminister Bent Høie

MÅ BLI BEDRE: Bent Høie sier gjør mye for å hjelpe barn og unge som sliter. Likevel erkjenner han at de må gjøre enda mer.

Foto: Kamilla Marie Johnsen