– Kunne ønske jeg ikke fikk karantene

Tidligere på onsdag ble det kjent at tidligere statsråd Robert Erikssons (Frp) stiftet et rådgivningsfirma tre dager før hans utvidede etterlønnsperiode gikk ut. Han ble umiddelbart ilagt karantene og kan nå motta tre nye måneder med statsrådslønn på 105.337 kroner brutto i måneden.

– Saken er ganske enkel: Jeg har fått en rekke enkeltstående henvendelser om å gjøre oppdrag for folk, og da er det min fordømte plikt som politiker - ut fra det regelverket vi har - å informere karantenenemnda om det, sier den tidligere arbeids- og sosialministeren til NRK.

– Det burde vært så enkelt som at man sa at Eriksson nå får en garanti på etterlønn i et halvt år, men at det gjøres fradrag for de inntekter han måtte få i mellomtiden. Man burde sagt at karantene er en ting, etterlønn er noe annet, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Ville heller vært i arbeid enn i karantene

Eks-statsråden understreker at det er nemnda som avgjør om man får karantene eller ikke, og at han helst hadde sett at han ikke fikk karantene.

– Da hadde jeg vært i gang med mitt første oppdrag i den nye bedriften. Jeg skulle mye heller vært ute i arbeid enn å gå på vent.

– Alternativet hadde jo vært å gå arbeidsledig, blitt finansiert av skattebetalerne og mottatt dagpenger. Istedet ville jeg skape min egen arbeidsplass og inntekt, og at det skal få så stor oppmerksomhet synes jeg er rart.

LES: Eriksson kopierte etterlønns-festen til Ap-statsrådene

Professor: – Et rart og kunstig system

Eriksson ble arbeidsledig da han 16. desember i fjor ble erstattet av Anniken Hauglie (H) som arbeids- og sosialminister. Siden han verken hadde stortingsplass eller jobb å returnere til fikk han tre måneders etterlønn fra staten. Tre dager før perioden med den utvidede etterlønnen skulle gå ut 16. mars, stifter han konsulentfirmaet sitt, ifølge Adresseavisen.

– Om jeg hadde sagt fra om dette i januar, ville jeg fått akkurat samme karantene. Hadde jeg gått inn i en topplederstilling i privat næringsliv ville jeg også fått karantene frem til sommeren. Og om jeg ikke hadde etablert en bedrift, men bare tatt de enkeltstående oppdragene, ville jeg fått akkurat den samme karantenen, sier Eriksson.

Ekspert på forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, mener man her har laget seg et rart og kunstig system - og at dette blir egenmeldinger som gir økonomiske fordeler, og som kan skape mistillit til systemet.

– Det tar seg ikke alltid godt ut at en person som ikke har satt i gang noe som helst, plutselig skal få en etterbetaling fordi han eller hun har sagt at de vil gjøre noe som vil føre til karantene.

LES: Eks-minister villig til å flytte for å få jobb