Dette var et av landets aller farligste kvikkleireområder – nå er det trygt

Elva er hevet og det er lagt opp fyllinger for å stabilisere terrenget. Stadsbygd i Trøndelag er blitt tryggere enn på flere århundrer.

Kvidal, Stadsbygd, Indre Fosen

VAR ET FARLIG OMRÅDE: Allerede i 1870 gikk det et stort kvikkleireskred på Stadsbygd i Trøndelag. Fram til i fjor sommer sto dette området oppført som et av de i Norge med aller høyeste fare for kvikkleireskred.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Området Storaunet-Skei i Indre Fosen i Trøndelag har lenge skilt seg ut i Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) sin oversikt over rasfarlige kvikkleireområder.

I lang tid har dette vært et av de aller mest risikofylte kvikkleireområdene i Norge.

I fjor sommer ble risikoen klassifisert ned til «lav».

– Det føles veldig greit. Målsettinga er å få sikret områdene som er usikre, sier leder for næring og areal i Indre Fosen, Tore Solli.

I samarbeid med NVE har kommunen gjennomført omfattende tiltak. Særlig i den lille elva Prestelva. Nå ligger den 1,5 meter høyere i terrenget enn tidligere.

Kvidal, Stadsbygd, Indre Fosen

TRYGG GRUNN: Fagleder i Indre Fosen kommune, Tone Wikstrøm, fryder seg over at området rundt elva Prestelva nå er blitt tryggere. Elva har lenge vært en trussel mot sikkerheten.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Motfyllinger og heving av bekk

Med gravemaskin og manøvrering er Prestelva hevet. Det er også lagt opp to fyllinger som fungerer som motfyllinger slik at terrenget er blitt mer stabilt og risikoen for ras er tatt ned.

Elva går tvers gjennom et område man vet det er mye kvikkleire. I flere år har den gravd seg gradvis litt lenger inn i landskapet rundt seg.

Både skole, idrettshall og industri ligger i nærheten. Konsekvensen av et skred er av NVE klassifisert til «meget alvorlig».

– Det er gjort omfattende tiltak en hel kilometer opp i elva. Det er blant annet tilført masse for å stabilisere elvebredden og terrenget rundt. Det er også gjort miljøtiltak for å ta vare på fisken i elva underveis og etterpå, sier Solli.

Det farligste med elva var at den graver og driver med erosjon. Nå er kantene på elva forsterket med masse, slik at den ikke lengre får til å flytte på jord og leire slik som tidligere.

Kvidal, Stadsbygd, Indre Fosen

GRAVER IKKE LENGRE: Elva Prestelva er sikret mot erosjon en hel kilometer. I tillegg er det plassert fyllinger som skal fungere som motvekt og slik forhindre kvikkleireskred.

Foto: ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Kvikkleire som ligger i ro er jo ikke farlig. Vi har ikke vært redde i dette området sånn sett. Det er når det kan bli bevegelse i masser at det blir skummelt. Da er kunsten å vite hvor en har kvikkleireforekomster og sette inn riktige tiltak, sier fagleder plan i Indre Fosen, Tone Wikstrøm.

Ute av topp-tre-liste

Over 110 000 nordmenn bor på kvikkleire.

Faregraden for kvikkleireskred defineres av NVE i form av et tall mellom 0 og 51.

Det blir beregnet ut fra hvor mye kvikkleire man finner i bakken, tidligere skredaktivitet, erosjon, hvordan terrenget ser ut, og inngrep som er gjort i området.

Et område kan maksimalt få 51 poeng. Faregraden vurderes som høy dersom et område har en score på over 26.

Området Williamsborg på Alvim i Sarpsborg har en faregradsscore på 38. Det er det høyeste i Norge sammen med Storaunet-Skei i Indre Fosen kommune i Trøndelag og Kjeldmoen i Målselv kommune i Troms og Finnmark.

Nå er Storaunet – Skei ute av toppen på denne statistikken.

Stort skred for 42 år siden

Det gjør innbyggerne i kommunen godt, som har historie med ras fra før.

Da raset gikk i Gjerdrum i romjula, satte det en ekstra støkk i innbyggerne i Indre Fosen.

I 1978 gikk det store Rissaraset i denne kommunen. Over 20 hus og gårder forsvant i det som ble forrige århundres største kvikkleireskred.

– Vi har den historien vi har i kommunen. Og jeg vil si at det har ført til at vi har en ekstra oppmerksomhet rundt dette med kvikkleire. Både politisk, hos administrasjonen og hos innbyggerne våre, sier Solli.

Her seiler gårdene nedover leirsuppa i Rissa.

FORSVANT PÅ FÅ MINUTTER: Over 20 gårdsbruk og bolighus forsvant i Rissaraset 29. april 1978. Det var det største kvikkleireskredet i Norge forrige århundre. Likhetene med raset i Gjerdrum er mange.

For den trønderske kommunen førte Rissaraset til at man i 42 år har vært nødt til å hele tiden trygge innbyggerne i kommunen med tanke på kvikkleire og rasfare.

Nasjonalt ble Rissaraset starten på kartlegginga av kvikkleire i Norge.

Støtter seg på andres fagkunnskap

For Indre Fosen som raskommune har samarbeidet med NVE betydd veldig mye i alle årene etter Rissaraset.

– Vi samarbeider godt med NVE og andre fagetater for å få hjelp til det vi skal gjennomføre. Vi er godt undersøkt og vi har mange kjente kvikkleireforekomster. Vi er nøye på å gjøre de tiltakene vi skal, sier Wikstrøm.

Tore Solli og Tone Wikstrøm

MÅ HA YDMYKHET: Leder for næring og areal i Indre Fosen, Tore Solli og arealsjef Tone Wikstrøm har ydmykhet for kommunens historie som raskommune.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Hun understreker at alle i landet forholder seg til de samme reglene i plan- og bygningsloven.

For en raskommunen handler det i tillegg ekstra mye om å ta folks engstelse på alvor.

– Det handler mye om trygging. Jeg har stor tiltro til fagnettverket. Vi er ikke geoteknikere selv i kommunen. Men vi har god hjelp ifra det faglige nettverket og vi leier inn når vi skal ha undersøkelser gjort. Vi har også hjelp ifra statlige myndigheter som hjelper oss å si hva som skal gjøres, sier Wikstrøm.

Rassikringen på Stadsbygd hadde en kostnad på 8,1 millioner kroner og var et samarbeid mellom Indre Fosen kommune og NVE. Kommunens andel var på 1,6 millioner kroner.

Totalt er det fra 2015 til 2019 brukt 329 millioner kroner på sikringstiltak rundt omkring i landet.