Disse medisinene kan skade deg for livet

– Jeg er redd for å bli kvalt hvis jeg ikke har nesespray, sier Bodil Fosseide Sellie (26).

Hun sitter ved kjøkkenbordet i leiligheten sin i Trondheim og ser på de elleve flaskene med nesespray foran seg.

Hver eneste dag de siste sju årene har hun, som mange andre nordmenn, slavisk sniffet inn nesesprayen flere ganger daglig.

– Det startet en gang jeg var forkjølet. Jeg kjøpte meg nesespray for å slippe den tette nesa. Nå har jeg endt opp med en avhengighet jeg ikke unner noen, sier Bodil.

Våkner om natta

– Det hender jeg våkner om natta og ikke får puste. Panikken brer seg om jeg ikke har den tilgjengelig, og jeg er sikker på at jeg skal dø.

Nesesprayen kjøper hun på apotek uten resept. Bodil sier hun ikke husker hvor lang tid det tok før hun ble avhengig.

– Det gikk over tid. Plutselig en dag våknet jeg og kunne ikke puste med nesa.

Mange sliter med avhengighet

I Norge er det flere hundre som er avhengige av nesespray eller andre reseptfrie legemidler.

– Det er vanskelig å gi et eksakt antall, men det er ikke sjelden vi møter pasienter med slike plager, sier lege Knut Erik Skarsaune på Dalgård legesenter i Trondheim.

Han har fortid som øre-nese-hals-spesialist og er fastlegen til Bodil Fosseide Sellie, som i dag har kommet på sin månedlige nesekontroll.

Med rhinoskopet kan han se skadene nesesprayen har påført nesen til Bodil.

– Her er det veldig tett og sikkert vanskelig å få puste gjennom, sier han mens undersøkelsen pågår.

• Les også: Fritt frem for pillekjøp på nettet
• Les også: Halv pris på svensk pollenmedisin

Tettheten har en enkel forklaring.

– Når du er forkjøla hovner slimhinnene opp, og dermed blir du tett. Nesesprayene som ikke er saltvannbasert krymper slimhinnene ved å minske blodomløpet. Kroppen liker ikke krympinga, og etter lengre tids bruk gjør kroppen motstand ved å øke svellinga igjen. Dette fører til kronisk tetthet, sier Skarsaune.

Ifølge legen kan en avhengighet dannes fort.

– Det varierer, men i verste tilfelle kan det skje så tidlig som etter ti dager.

– Folk respekterer ikke advarslene

Det er ikke bare nesespray som er populært på det reseptfrie markedet.

Andre legemidler som selger godt, og som kan være avhengighetsdannende, er avføringsmidler, smertestillende og syredempende midler. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at salget tilsammen økte med 18% fra 2006 til 2010.

Farmasøyter er pålagt å informere kunden om bivirkninger og bruksområder av legemidlene, men det er ikke alltid kundene hører etter.

– Mange tror at alt som er reseptfritt er harmløst, og bruker de ukritisk, sier Nina Norvik, mastergradstudent i farmasi ved Universitetet i Tromsø.

Her er noen reseptfrie legemidler som kan gi alvorlige skader ved feil bruk

Dette kan skje ved misbruk

Mens nesespray kan gi kronisk tett nese, er det også mange bivirkninger ved feil bruk av andre reseptfrie legemidler, forteller farmasøyt Steinshamn.

– Paracet og Ibux kan føre til alvorlige skader om de brukes feil. Ibux kan gi magesår, mens Paracet kan gi leverskade i for høye doser.

Også avføringsmidler kan ha uheldige konsekvenser.

– Dersom du bruker avføringsmidler jevnlig over lengre tid kan du risikere at tarmens funksjon blir ødelagt og du blir avhengig av disse medisinene for resten av livet, advarer farmasøyten.

Syredempende midler er ikke farlig i seg selv, ifølge Steinshamn:

– Men de kan dekke over magesår eller i verste fall kreft. Dersom du merker at du må ha syredempende ofte, må du oppsøke lege. Det kan hende du egentlig lider av noe mer alvorlig.

(Artikkelen fortsetter under)

– Ikke farlig ved vanlig bruk

Legemidlene er kun skadelige dersom de brukes feil, bedyrer Norvik.

– Man må lese pakningsvedleggene nøye før bruk. Der står all den informasjonen man trenger for å trygt kunne bruke legemidlene.

– Alle reseptfrie legemidler vi markedsfører er trygge og effektive produkter forutsatt at de brukes riktig, sier Astrid T. Bratvedt, forsknings- og utviklingsdirektør ved Weifa.

Weifa markedsfører Paracet (paracetamol), Ibux (ibuprofen) og Nazaren nesespray (xylometazolin).

– All informasjon på og i pakningene er kvalitetssikret av fagpersoner i Weifa og er også godkjent av Statens legemiddelverk, sier Bradtvedt.

Slik blir du kvitt avhengigheten

Tilbake på legekontoret på Dalgård legesenter i Trondheim sitter Bodil Fosseide Sellie med lege Knut Erik Skarsaune.

– Folk synes det er litt rart at jeg må ha med meg nesespray overalt jeg går. I tillegg er det mange som har vanskelig for å tro at man kan bli avhengig av slikt. Jeg har prøvd alt, og det virker som om ingenting fungerer mot avhengigheten, sier hun fortvilet.

Skarsaune er ikke helt enig med pasienten.

– Bodil har en alvorlig avhengighet siden hun har brukt nesespray i flere år. Men det går an å bli kvitt avhengigheten.

Til tross for at mange blir avhengig, bør ikke disse legemidlene bli reseptbelagte, mener lege Knut Erik Skarsaune.

– Selvmedisinering er en flott måte å bli kvitt kortvarige plager på. Dersom man måtte gå til lege hver gang man har litt vondt i hodet eller treg mage, hadde det vært tungvint. Så lenge man respekterer advarslene og følger rådene er de totalt ufarlige.

Er du avhengig av et resepfritt legemiddel? Diskutér nederst i artikkelen.