Av Kolbein Dahle
Fjordsystemet Nordsalten og Sørsalten i Nærøy kommune, ikke langt fra Kolvereid, henger sammen med et par trange saltvasstraumer.
Straumene var fra gammelt av bare farbare på flo sjø og med ganske små båter. Likevel var dette den eneste realistiske leia for folk nord i kirkesognet når de hadde ærend til Kolvereid til kirke, prest og lensmann. Vegen utom Nærøysundet kunne lett bli ti ganger så lang.
Historia
I 1883 tok herredstyret opp tanken om å gjøre straumen farbar også på fjære sjø. Havnevesenet la fram et kostnadsoverslag og en arbeidsplan. Straumen skulle bli 1,6 meter dyp og ha ei botnbreidd på 2,5 meter. Anlegget skulle koste 14.500 kroner. Først i 1886 ble det bevilget penger over statsbudsjettet, og i 1888 sto trekkveien ferdig til en kostnad av kroner 14.384.
Det var et omfattende arbeid som var gjort, særlig ved den sørligste straumen. Her var det mudra opp tilstrekkelig djupn og det var mura kraftige murer på begge sider. Når sjøen flødde eller fall, måtte båtene trekkes gjennom straumen, derfor var det trekkveger oppe på murverket.
Video: Bli med gjennom Remmastrauman
Trekkveiene fungerte bra, men kravene og mulighetene endra seg. I 1936 tok Hamnevesenet saken opp på ny og utbedret og forsterket anlegget. Murene vart forsterka med betong og trekkveiene fikk betongdekke og trapper i endene på trekkvegene gjorde det enklere å komme i land fra båtene. Dette arbeidet kostet kr. 200.000. Det var anleggsarbeidere fra Møre som utførte det. Den strie strømmen ble demmet opp mens arbeidet pågikk. Anlegget sto ferdig i 1938, og ble benyttet for all båttrafikk til Kolvereid og videre ut i Sørsalten.
Kulturminne
Remmastrauman ble i ”Kulturminneåret 1997” valgt som folkets kulturminne i Nærøy kommune. Opplysningene om Remmastrauman vart med i den kulturminnestafetten som vart arrangert det året.
Som kulturminne er trekkveiene langs Remmastrauman enestående i sitt slag i alle fall i Trøndelag. Anlegget ved denne gjennomfartsåren ble høyt prioritert av våre forfedre, og er et betydelig kulturminne å ta vare på nå. Kanskje kan det til og med fortsatt være til nytte.
Sagt på en litt annen måte har anlegget i Remmastrauman disse kvalitetene:
• Det er ei teknologihistorisk kilde. Bare ved at anlegget ligger der, kan en forstå de sterke og svake sidene ved konstruksjonen. Det forteller også noe om viktighet og verdi bare for en drøy generasjon sida.
• Det har stor opplevelseskvalitet. Anlegget har den samme funksjonen i dag som før, bortsett fra at trekkvegene har mistet noe av sin funksjon når de fleste båtene har motor. En kan likevel direkte oppleve hvordan det fungerer og hvor nyttig det måtte være i ei mer veglaus tid.
• Det har fortsatt stor bruksverdi, særlig i en fritids- og reiselivssammenheng.
Utbedring og vern
Anlegget ligger i en stri saltvatnstrøm. Det betyr at anlegget både er utsatt for kjemisk og mekanisk slitasje. Dessuten ser det ut til at fundamentering, forankring og ikke minst materialkvaliteten ikke alltid har vært god nok. Likevel er det klart at f.eks betongen i dette anlegget må ha vært mye bedre enn i vanlig lokalt byggeri på samme tid.
Det pågår arbeid for å sikre anlegget for framtida. Kystverket har vært med på planlegginga og det er søkt finansiering fra mange kanter. Det forteller noe om at tidene har forandret seg når reparasjonene koster 100 ganger så mye som den opprinnelige byggesummen.
Kilder:
Arkivsak NTfk 03/04412.
Arkivsaker i Kystverket
Vidar Natvik: Remmastrauman. Et spesielt samferdselstiltak og kulturminne, Årbok 2006, Nord-Trøndelag Historielag.
Runbjørg Bremset Hansen: Nærøyfolket 1920-1970, Nærøy kommune 2004