Karakterkravene til de som ønsker å studere teknologi er høyere enn noensinne.
NTNU i Trondheim fikk tidligere i år tildelt 100 ekstra studieplasser til masterstudiet i teknologi. Interessen for å bli sivilingeniør har aldri vært større.
Stigningen i kvinneandelen på masterstudiet i teknologi fortsetter fra senere år og viser seg særlig for Petroleumsfag, Bygg og miljø, Produktutvikling, Materialteknologi, Energi og miljø og Tekniske geofag.
– Resultatet av målrettet innsats
Økningen har vært jevn de siste årene, og andelen har steget fra 30.5 prosent i 2010 til 35.4 prosent ved årets opptak.
– Vi er veldig glade for at NTNUs målrettede innsats for å utdanne flere sivilingeniører har lykkes meget godt, sier prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad.
– At så mange skal studere samfunnsrelevante fag og at så mange av studentene er kvinner, er også svært gledelig, sier hun i en pressemelding.
Må ha seksere i alle fag
De mest populære studiene ved NTNU, og dermed de vanskeligste å komme inn på, er fortsatt Medisin (opptakskrav 66,2 poeng), Nanoteknologi (63,2 poeng), Industriell økonomi og teknologiledelse (61,8 poeng) og Profesjonsstudiet i psykologi (62,8 poeng).
Dette betyr at søkere må ha seksere i så godt som alle fag for å komme inn.
– Søkerne våre har jevnt over gode karakterer, noe som fører til at snittet øker på de aller fleste studiene, sier fungerende studiedirektør, Knut Veium, til NRK.
Flere studenter til HiNT
Også ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) øker antall studerende fra høsten av. Her har tilsammen 1537 søkere tilbud om studieplass.
– Dette er et gledelig høyt tall for oss som regional høgskole med vekt på profesjonsutdanninger innenfor helse og oppvekst. Våre undersøkelser blant dagens studenter sier at de er svært godt fornøyd med læringsmiljøet, og vi tror dette er med på å forklare økningen, sier rektor Steinar Nebb.
Studentene som har søkt seg til studier ved Hint kommer i all hovedsak fra Trøndelagsfylkene (72 prosent), Nordland (6 prosent), Møre og Romsdal (4 prosent) og andre fylker (8 prosent).
I år viser det seg også at lærerutdanningene er mer populær blant studentene. I alt tilbys 8673 søkere studieplass ved de ulike utdanningene.
– Ikke i mål med tanke på framtida
– Det er svært positivt at det også i år er flere søkere til lærerutdanningene og at flere har lærerutdanning som sitt førstevalg, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Steffen Handal.
Økningen i søkertallene til lærerutdanningene er høyere enn til høyere utdanning generelt.
– Selv om vi er glade for at søkertallene til lærerutdanningene er gode er vi ikke i mål sett i forhold til en framtidig lærermangel og en aktuell førskolelærermangel. Vi håper alle studentene fullfører studiet, og at de velger å jobbe i skolen eller barnehagen, sier Handal.