Reidun (49) ble lam etter bilulykke – fikk hjelpen hun har krav på da hun flyttet til Oslo

– Det føles kjempebra. En frihet jeg aldri har hatt før. Jeg kan komme meg ut blant folk og gjøre det jeg vil, forteller Reidun Andersen til NRK.

I fjor fikk hun endelig tildelt det hun har kjempet for lenge: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Andersen fikk ikke hjelpen i hjemkommunen sin i Trøndelag – men i Oslo.

– Jeg flyttet fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg skulle ha i Rennebu. Jeg så ingen annen råd enn å flytte på meg, forteller hun.

Hver sjette kommune mangler BPA-tilbud

Tall NRK har fått fra Helsedirektoratet avdekker svært store forskjeller mellom kommunene – selv om BPA er et lovpålagt tilbud for personer med stort hjelpebehov.

73 av 422 norske kommuner manglet BPA-tjeneste i 2019. Dette tilsvarer rundt hver sjette kommune.

I tillegg mangler det informasjon om 10 kommuner – fordi de ikke har rapportert om BPA til Helsedirektoratet.

Reidun Andersen er både skuffet og overrasket over at så mange kommuner ikke tilbyr funksjonshemmede den hjelpen mange både ønsker og har krav på.

– Jeg synes det er helt forferdelig når kommunene vet at det er lovpålagt fra staten, sier Andersen.

Etter at BPA ble en rettighet og lovfestet i 2015, har antallet brukere økt fra 2983 i 2014 til 3605 ved utgangen av 2019.

Fikk flere avslag fra kommunen

Etter en alvorlig bilulykke i 1994, ble Reidun Andersen avhengig av rullestol. Hun ble lam. Andersen har behov for hjelp til alt fra påkledning til å smøre seg mat.

I hjembygda Berkåk i Rennebu fikk hun bygget seg et hus på eiendommen til foreldrene. Her har hun fått hjelp fra hjemmesykepleien, og i fem år fikk hun syv timer BPA-hjelp i uka. Moren stilte opp som BPA-hjelper frem til hun ble pensjonist.

Men siden 2016 har Andersen fått avslag flere ganger på søknadene om å få brukerstyrt personlig assistent.

NRK har fått tilgang til vedtakene, som viser hvordan Rennebu kommune konkluderer med at hun får nok praktisk bistand i løpet av uka gjennom annen hjelp:

«Du søkte om 9 timer med BPA. Helse og Omsorg i Rennebu har innvilget 4 timer med praktisk bistand, 3 timer med aktivitetskontakt og en økning på 4 timer med hjemmesykepleie som skal lage middag til deg.»

– Jeg hadde ikke behovet som var nødvendig for å få BPA, sier Andersen.

Nå har hun flyttet til bydelen Ensjø i Oslo, hvor hun har fått tildelt brukerstyrt personlig assistent i 28 timer per uke. Det gjør at hun har muligheten til ikke bare å få praktisk bistand hjemme, men også til å komme seg ut blant folk.

Hun kan nå leve et mer normalt liv.

– Det er en befrielse. Du blir jo innestengt når du sitter i ei stue og ser på fire vegger, forteller hun.

Kommunen: Tilbudet var tilstrekkelig

Rennebu kommune ønsker ikke å kommentere enkeltsaker og hvorfor de ga avslag på brukerstyrt personlig assistanse til Andersen.

«Lovverket for helse- og omsorgstjenesten sier at kommunen har plikt til å sørge for at omsorgstrengende får dekket sine hjelpebehov på en forsvarlig måte. Dette betyr at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i rett tid og i tilstrekkelig omfang», skriver kommunalsjef for helse- og omsorg i Rennebu kommune, Ingrid Fagerli, i en e-post til NRK.

«Omfang og nivå av hjelpen må vurderes konkret ut fra en individuell og helse- og sosialfaglig vurdering.»

Fagerli viser til at Fylkesmannen ga kommunen medhold i at tjenestetilbudet til Reidun Andersen var organisert hensiktsmessig.

Mener folk ikke får hjelpen de har krav på

På grunn av de store forskjellene i BPA-tilbudet, har regjeringa satt ned et utvalg som skal se på forbedringer. De skal levere en innstilling innen 1. juni 2021.

– Vi venter i spenning på det offentlige utvalget, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad til NRK.

Hun sier det er en tragedie for dem som blir fratatt muligheten for å leve et selvstendig liv når det tilbys andre alternativ enn BPA.

– Veldig ofte ser vi at hjemmesykepleien får tildelt oppgaver. Situasjonen er at funksjonshemmede ikke får innfridd rettighetene som Stortinget har gitt dem, sier Elvestad.

I dag kan kommunene selv velge om de vil tilby BPA til personer som har et hjelpebehov på mindre enn 25 timer i uka, opplyser direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

– Vi er klar over at det er en utredning på gang for å utvikle BPA-ordningen. Så lenge kommunene får ressurser til å innfri løftene som gis, så skulle det bare mangle at ikke kommunene er med på det, sier Eide.

Krever at loven blir tydeligere

Leder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er med i utvalget som skal gjennomgå loven.

Hun bekrefter at utvalget også må drøfte om BPA skal løftes ut fra kommunal sektor og over til statlig nivå – som for eksempel Nav. I dag er det Nav som har ansvar for assistanse på jobb.

– Jeg ser på dette som et godt forslag som kan bidra til økt likebehandling, sier Brandvik.

Og nettopp likebehandling er noe regionleder Kirsti Stenersen i Norges Handikapforbund er opptatt av.

– Det må komme en tydeliggjøring av lovverket. Slik at det ikke kan tolkes fra kommune til kommune, sier Stenersen.