– Jeg synes selvsagt veldig synd på dem, sier Bjørn Knotten.
Han er en av dem som ble rammet av det store raset i Kattmarka i Namsos 13. mars i 2009.
Stort sett alle beboerne som ikke mistet husene sine i raset har nå flyttet tilbake.
– Det er uvirkelig
Til de som nå står midt oppe i en lignende situasjon sier Knotten at det er vanskelig å forstå hvordan det er å bli rammet av et ras, uten å ha opplevd det selv.
– Det er uvirkelig. Du må oppleve det for å skjønne hvordan det er, det er veldig traumatisk. Spesielt for dem som mister alt de har, sier Knotten til NRK.
Selv mener han at han var heldig da raset gikk i Namsos.
– De som mistet hus og heim har et helt annet traume. Det har vært mye vanskeligere for dem enn det har vært for meg, jeg var jo heldig i så måte, sier Knotten.
Ville ikke tilbake
Bjørn Knotten var lenge bestemt på ikke flytte tilbake i Kattmarka, men nå er han tilbake.
– Jeg valgte å flytte tilbake fordi vi ikke hadde noen annen mulighet økonomisk. Og jeg tenkte at jeg måtte ta sjansen. Jeg følte meg litt usikker, men det gikk kjempebra og jeg har ikke hatt noen problemer etter at jeg flyttet, sier Knotten.
– Jeg føler meg trygg på de sikringstiltakene som er gjort, sier han.
Stor rasøvelse
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fulgt situasjonen i Kattmarka nøye.
I slutten av september arrangerer de en stor øvelse i Trøndelag der temaet er kvikkleireras.
– Hovedmålet med øvelsen er å øve på utfordringer som slike skredulykker kan lede til. At vi valgte Trøndelag er litt mer tilfeldig, det er flere regioner i Norge som har kvikkleire. Men nå følte vi at Trøndelag var riktig sted å ha en øvelse på, sier Roger Steen i NVE.
Planleggingen av øvelsen startet før raset i Namsos.
– Men erfaringene fra Kattmarka er selvfølgelig noe vi tar med oss inn i øvelsesplanleggingen.
– Hva med raset i Lyngen?
– I den grad vi klarer å å få informasjon om hvorfor skredet i Lyngen ble utløst, er det forhold vi trekker med oss, sier Roger Steen i NVE.
Alt om: Raset i Namsos
Alt om: Raset i Lyngen
