Hopp til innhold

Slår alarm om vindkraftutbygging: Antall hubroer kraftig redusert

En rapport fra Nord Universitet slår fast at en av landets sjeldneste fugler blir alt annet enn ivaretatt.

Hubro.

KRAFTIG NEDGANG: Hubroen er sterkt utrydningstruet. Nå har forskning påvist en drastisk nedgang i områder med vindkraftutbygging.

Foto: Magne Husby

Med sine rødgule øyne og karakteristiske fjærtopper er den lett å kjenne igjen.

Hubroen er Europas største ugle. Den veier mellom 2 og 4 kilo og kan ha et vingespenn opp mot 1,8 meter. Hubroen ble totalfredet i 1971.

Men den tidligere tallrike og myteomspunne hubroen har blitt en utrydningstruet nasjonalskatt.

En fersk rapport fra Nord universitet understreker alvoret:

I vindkraftområder har antall hubroer blitt redusert med over 40 prosent etter vindkraftutbygging.

Les også: Kunstig intelligens skal redda fuglar frå vindkraft-døden

Kunstig intelligens skal redda fuglar frå vindkraft-døden
Kunstig intelligens skal redda fuglar frå vindkraft-døden

Drastisk nedgang etter utbygging

Magne Husby er professor i terrestrisk økologi ved Nord universitet og professor II ved NTNU.

Husbys arbeid med hubro startet gjennom BirdLifes hubro-prosjekt i 2008, hvor den nasjonale forekomsten av hubro ble registrert.

I forbindelse med de midtnorske planene om vindkraftutbygging i 2010, ble utbyggerne pålagt å sondere effekten av potensiell utbygging på fem arter. En av disse var hubroen.

Husby og prosjektdeltakerne karla 48 steder før utbygging.

Les også: Sterk uenighet om utbygging er pågående menneskerettighetsbrudd

Storheia, Fosen
Storheia, Fosen

Studiet fra 2014 ble gjentatt i 2020, etter at sprengning og bygging av veier og reising av vindturbiner i villmarka var ferdig.

Da kunne forskerne sammenligne stedene de hadde vært – før og etter utbygging.

Konklusjonen var nedslående: det var 41 prosent færre hubroer på områder nærmere enn fem kilometer fra vindkraftutbyggingene.

– 41 prosent på sju år er enormt mye, stadfester Husby.

– Men kan de ikke bare ha dratt andre steder, da?

– Jo, men i de områdene har de ikke vært før, og da er det naturlig å tro at disse områdene ikke er like gode som de som de har vært i, sier forskeren.

Hubroen er nemlig svært bundet til et sted. Forskere har eksempelvis påvist at hubroen har hekket på et sted i Meråker i over 4000 år, sier Husby.

Det er sjelden man finner fire hubrounger i et reir

Hubrounger i et reir på Helgelandskysten. Bildet er ikke tatt i forbindelse med forskningsprosjektet.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Midt-Norge er berørt

Husby sier store områder av Midt-Norge er berørte av nedgangen i antall hubro.

Fra Namsos, Overhalla og Flatanger, til Surnadal, inkludert Hitra og Frøya er det i dag 41 prosent færre lokaliteter med hubro enn før utbyggingen, sier Husby.

Men situasjonen i Midt-Norge er symptomatisk for hele landet, ifølge forskeren.

– Det vi vet er at byggefasen av slike prosjekter har vært veldig negativ for hubroen, sier han.

Magne Husby
Foto: Nord universitet

Hubro-par kom tilbake

En av lokalitetene for Husbys forskningsprosjekt er Sørmarkfjellet i Flatanger. Der har TrønderEnergi satt opp 31 vindturbiner.

– Det er bekymringsfullt at det er nedgang i bestanden, helt uavhengig av hva som er årsakene, sier Nils Henrik Johnson, avdelingsleder for konsesjon, miljø og eiendom i Aneo, tidligere TrønderEnergi.

Under utbyggingen utførte selskapet tiltak for å skåne hubroen. Utbygginga ble stansa i kritiske hekkeperioder og helikopterflyging ble unngått i perioder.

Selskapet har selv overvåka hubrobestanden etter forskningsprosjektet til Husby ble avslutta.

Ut fra deres funn kan det se ut til at hubro-paret som trakk seg bort under utbyggingen, har kommet tilbake igjen.

– Vi er veldig glade for at det ser ut til at hubroen vil fortsette å hekke der, og vi er spente på fortsettelsen, sier Johnson.

Undersøker på nytt om fire år

Forsker Magne Husby mener man ikke må juble for tidlig:

– At dette har skjedd på en lokalitet er ikke nok til å trekke noen som helst konklusjon, sier Husby.

Om fire år skal forskerne ta en ny runde for å undersøke om hubroene har kommet tilbake, eller om bestandene har gått ytterligere ned.

– Kan disse funnene være nyttige for utbyggere på noen måte?

– Det kommer an på hva vi finner om fire år. Men kommer ikke hubroen tilbake, så bør det ikke bygges ut i hubroterritorium, sier Husby.

Les også: Her trosser de motstanden – vil bygge flere av disse

Vindmøller
Vindmøller