Hopp til innhold

Professor mener vi må tåle flere aborter hvis vi vil ha flere fødsler

Skal fødselstallene gå opp, må vi ha flere uplanlagte svangerskap, mener en professor i samfunnsmedisin. Det vil også bety flere aborter.

Foto av en utskrift av et ultralydbilde tatt i graviditetsuke 12.

I Norge har kvinner rett til selvbestemt abort fram til uke 12 i svangerskapet.

Foto: NRK

Aborttallene øker for første gang sia 2008, men det fortsatt historisk få aborter i Norge, ifølge Abortregisteret. Til sammen var det nesten 12.000 aborter i fjor, og det er 10 prosent flere enn i 2021.

Men talla har ikke øka mer enn at de er slik de var før pandemien. Vi har ikke noe grunnlag for å si at det er en ny trend nå. Det er vel mer at det sosiale livet vårt er mer tilbake til normalen, sier overlege Mette Løkeland-Stai i Abortregisteret.

I Sogndal sitter professor Finn Egil Skjeldestad. Han har forska på abort i over 40 år og har fulgt utviklinga tett.

– Hvis vi skal få flere fødsler, må vi akseptere høyere aborttall, sier professor Finn Egil Skjeldestad.

Sia 2009 og fram til i fjor har antallet aborter blant kvinner mellom 20 og 24 blitt nesten halvert.

Skjeldestad synes det er bra at færre kvinner må ta abort, og mener det viser at nordmenn har blitt flinke til bruke prevensjon. Men utviklinga har også ei bakside, ifølge han.

Professor Finn Egil Skjeldestad sitter hjemme i stua si i Sogndal. Han har på seg en grågrønn genser og ser inn i kamera. I bakgrunnen henger det bilder på den gule stueveggen.

Finn Egil Skjeldestad er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Sondre Dalaker / NRK

– Det som er bekymringsfullt, er at fødselstalla har gått enda mer ned i de samme aldersgruppene, sier professoren.

Bare de siste ti åra har vi fått 10.000 færre fødte barn i året. Og i går kom statistikken som viste at det var rekordfå nyfødte i Norge i fjor.

Dilemma

Skjeldestad sier hovedpoenget hans er at par som har lyst til å få barn på sikt bør vurdere å droppe prevensjon og få barn litt tidligere.

Han forklarer at det i dag er veldig få som blir gravide uten å ha planlagt det godt.

– Det oppstår veldig få uplanlagte svangerskap, fordi prevensjonsbruken er så god.

Tre hormonspiraler, en grønn, en lilla og en rosa, blir holdt i ei hånd mot en ferskenfarget bakgrunn.

Hormonspiraler og p-staver varer i tre til åtte år, avhengig av type du velger.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

I tillegg har myndighetene sia rundt 2008 anbefalt kvinner å bruke prevensjonsmidler som virker lenge. De er plassert inne i kroppen, er faren for brukerfeil i praksis borte.

Trenden med at livet skal planlegges og enda bedre prevensjonsbruk viser seg både på abort- og fødselsstatistikken.

Skjeldestad sier ei viktig forklaring på at det blir færre fødsler og færre aborter samtidig er at veldig få blir gravide på slump. Dermed er det også færre som må finne ut om de skal fortsette eller avslutte svangerskap.

Ifølge forskeren vil de fleste som er samboere eller gift få barnet i stedet for å ta abort, hvis de blir gravide på slump og må velge.

– Fordi det er for få uplanlagte svangerskap som oppstår, har vi ikke høyere fødselstall enn vi har i dag.

Professoren mener vi må akseptere flere aborter, hvis målet er å få flere barn i Norge.

Løkeland-Stai i Abortregisteret er enig.

Bare et av tre uplanlagte svangerskap er uønska. Så hvis vi forebygger alle uplanlagte svangerskap så får vi også færre fødsler.

Les også Rekordfå nyfødte i 2022

Newborn sleeping baby boy Newborn sleeping baby boy

Planlegger seg til barnløshet

Det er antall graviditeter prevensjonen har forebygd, i liten grad aborter.

Det sier Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken på Akershus universitetssykehus.

Hun mener p-piller, p-staver og hormonspiraler har bidratt til at det har blitt færre fødsler.

Det er dramatiske endringer. I Finnmark er antall fødsler nesten halvert sia midten av 90-tallet.

Overlege og professor på kvinneklinikken på Ahus, Anne Eskild
Foto: Dang Thrin / NRK

Eskild forklarer at det ikke er så rart at det blir færre fødsler når mange planlegger å få barn etter at de er 30.

– Når man ønsker seg barn når man er 35 år, vil kanskje noen oppleve at det ikke er så lett å bli gravid. Da er løpet kjørt, sier Eskild.

– Problemet er at kvinner ikke blir gravide når de ønsker det. Det er flere prøverørsforsøk enn det er aborter. Kvinner får kanskje ikke så mange barn som de skulle ha ønsket seg, fortsetter hun.

Les også 10.000 færre fødte barn på ti år: – Det er veldig dyrt og mye jobb

Mette Kristin Antonsen

Usikkerhet

Andrea Skaarer Kreutz i stiftelsen Amathea hjelper kvinner som har blitt gravide, og vurderer å ta abort. Hun sier mange av de som kommer til dem trenger hjelp til å sortere tankene sine og lande på sitt valg.

– De aller fleste sier de aldri trudde de skulle komme i den situasjonen og vi hører ofte: «Jeg trudde jeg visste hva jeg ville velge, men nå er jeg usikker.»

Hun er enig med Skjeldestad i at sjøl om ikke alle graviditeter er planlagt, så er ikke det samme som at de nødvendigvis er uønska.

– Så det er ikke svart-hvitt.

Andrea Skaarer Kreutz er direktør i Amathea.

Andrea Skaarer Kreutz er direktør i stiftelsen Amathea.

Foto: Privat

Samtidig sier hun at det er for lite forskning på hva det egentlig koster for den enkelte kvinne å gå gjennom en abort.

– For en del av de vi hjelper er det ei ganske stor påkjenning. De kommer raskere tilbake i arbeid hvis de får hjelp.

Les også Tusenvis mister tilbudet: – Uplanlagt graviditet er et veldig touchy og sårbart tema

Vibeke Ortun