Professor vil redusere oppdrettsnæringa

Regjeringas vekstvisjon forutsetter at vekst og miljøhensyn går hånd i hånd. Den forutsetninga reagerer professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Trondheim ved NTNU, Jon Olav Olaussen kraftig på.

– Så lenge det er så mye lakselus som nå, kan vi ikke øke volumet av oppdrettslaks. Vi må heller redusere til vi får kontroll på lusa, sier han til forskningsmagasinet Gemini.

Det er kontroversielt i ei tid da oppdrett framstilles som vår nye olje.

Tillit og lønnsomhet

For samfunnsøkonom Olaussen er lønnsomhet viktig og han mener laksen har en store egenverdi. Norge er det viktigste gyteområdet for østatlantisk laks. Det er en art som folk kjenner og er opptatt av.

– Å utrydde villaksen ville være en katastrofe, ikke bare for artsmangfoldet, men for omdømmet, og derfor for oppdrettsnæringen selv.

Et dårlig rykte for Norsk laks, vil merkes i store markeder. Når det ble kjent i det amerikanske markedet av chilensk oppdrettslaks får 800 ganger så mye antibiotika som norsk, førte det til at de mistet markedsandeler, påpeker Olaussen.

Lakselus ødelegger

Norsk sjømat er nå Norges største eksportartikkel etter olje, og oppdrettsnæringa står for 70 prosent av sjømateksporten målt i verdi.

Derfor er tilliten til den viktig for lønnsomheten.

Lakserømming er ett problem. At oppdrettslaks parer seg med villaks og svekker genetikken i laksestammen, er et annet. Og nå er lakselusa som oppdretterne mente de hadde kontroll på for noen år siden, en stor trussel, mener Olaussen.

Lakselusa setter seg på oppdrettslaks og på smolten, og i store mengder er den dødelig. Antallet lus vokser kraftig og de utvikler motstandskraft mot antilusemidler, midler som flere tilfeller viser seg å være et miljøproblem i seg selv.

• Rekene dør – lakselusmedisin får skylden

– Oppdretterne må betale

I dag er det innført ei avgift for å bøte på effekten av rømt laks, men det er ingen avgift for oppdrettere som er med på å spre lakselus.

– Så lenge oppdrettsnæringen ikke må betale for kostnadene den påfører andre, vil ikke aktører der være interessert i forandring. Da skjer det fint lite med lukkede oppdrettsanlegg, eller landbaserte anlegg, sier Olaussen til Gemini.