Professor ønsker empatisurrogati

– Trangen til å bli foreldre er så sterk at folk gjør som de vil uansett, sier Arne Sunde, sjef ved fertilitetsklinikken ved St. Olavs Hospital og professor i medisin ved NTNU, til forskningsbladet Gemini.

Han henviser til at trangen til å bli foreldre kan være meget sterk og at mange reiser til utlandet. Han mener det beste er å kunne tilby barnløse et bredt spekter av hjelp her i Norge.

– Da har vi langt bedre kontroll på at hjelpen foregår på en etisk gjennomtenkt måte, sier Sunde.

Enorm økning i behandlinger

Ifølge Gemini ble det i 1997 gjennomført 150 000 behandlinger mot barnløshet i Europa. Dette tallet inkluderer Norge. I 2008 var tallet mer enn tredoblet. Da ble det gjennomført 500 000 behandlinger. De siste 20 årene har omfanget av medisinsk hjelp for å bli foreldre økt med 10–15 prosent i hele Europa.

I Danmark, Nederland og Europa tillates såkalt empatisurrogati. Sunde mener dette bør åpnes for også i Norge. Han bruker eksempel på at en søster kan bære fram en annen søsters barn hvis den ene kvinnen er blitt skadet i en ulykke og har mistet evnen til å bli gravid.

– Hvis da hennes søster tilbyr seg å bære frem et barn for paret, med den biologiske morens egg og den biologiske farens sæd, da ser jeg ikke problemet. Surrogati av godhet overfor noen man kjenner godt, og til en pris hvor man får dekket utgifter som bussen til klinikken, mener jeg bør kunne tilbys i Norge, sier Sunde.

Mangler lovverk

Partiet Venstre sa på landsmøte i helga nei til alle former for surrogati.

Der ble også surrogati som en vennetjeneste, altruistisk surrogati, debattert, men partiet endte på å si klart nei til surrogati i sin helhet.

• Les også: Venstre vil sikre surrogatbarn

– Vi er ikke imot å hjelpe, men det å få til et lovverk som er tilpasset, tror vi blir vanskelig, sier Jon Gunnes, stortingskandidat fra Sør-Trøndelag for Venstre, til NRK.

Han sier det er vanskelig å åpne for enkelte former for surrogati og samtidig få til et lovverk som vil beskytte tilstrekkelig mot utnytting.

–Totalt tror vi dette blir veldig vanskelig å kontrollere. Vi er redd det glir ut. At pengeaspektet vil bety for mye for noen og vi er redd for en utnyttelse av de svakeste gruppene. Det er vanskelig å få til et lovverk rundt dette som folk ikke vil utnytte, sier Gunnes.

Underrapportering

Stadig flere trenger hjelp til å bli foreldre. Statistikken for norske single kvinner som bruker store summer på sæd og prøverørsbehandling i utlandet øker sterkt, skriver Gemini.

Andelen norske par som henter surrogatbarn i utlandet har skutt i været. Det samme har mediesakene om utnyttelse av fattige indiske kvinner.

– Vi tror det er en underrapportering av en annen verden i fødselsmeldingene ved norske sykehus om antall par og kvinner som har fått hjelp i utlandet til å bli gravide – enten det er med eggdonasjon, sæddonasjon eller prøverørsbehandling, sier Sunde til forskningsbladet.