Private barnehager sliter: Ber om å få bryte ny lov for å overleve

– Jeg har vært nødt til å gå flere runder med meg selv.

Charlotte Guin har vært styrer i den private stiftelsesbarnehagen Lerkehaug i Steinkjer i Trøndelag i 21 år. 30 barn og ni voksne har hverdagen sin i det brune huset, med sjørøverskute på lekeplassen og skogsstier like ved.

Nå har hun nettopp sendt en søknad hun kviet seg for å sende. Svaret hun får vil avgjøre om dette blir det siste året i Lerkehaugs historie.

Siste utvei

Guins barnehage er én av mange private som ifølge PBL (Private barnehagers landsforbund) styrer mot et dundrende underskudd i 2020.

Budsjettet hennes viser 740.000 kroner i minus. Når lønna til ansatte er betalt, er skarve seks prosent igjen til leker, strøm, renovasjon og så videre. Regnestykket går ikke opp, konstaterer hun.

Hvorfor er det blitt slik? Svaret ligger i mangelen på penger til å innfri en ny lov.

Private barnehager finansieres i hovedsak av kommunale tilskudd. Hvor mye penger de får avhenger av hvor mye kommunens egne barnehager brukte for to år siden.

Den nye loven er at barnehager må ha én ansatt per sjette barn. For to år siden hadde offentlige barnehager færre ansatte enn det. De brukte dermed mindre penger.

Steinkjer kommune innfridde ikke normen før høsten 2018. Også i 2019 var det mange kommuner som ikke gjorde det.

Etter å ha forsøkt å spare inn på alle utgiftsposter, ser ikke Guin annen råd enn å søke om å få bryte loven.

Tror flere vil følge etter

– Vi vurderte å sette opp foreldrebetalingen. Men den hadde blitt så høy at jeg tror de fleste foreldre ville blitt nødt til bytte barnehage, forklarer Guin.

Hun sendte dispensasjonssøknaden til Steinkjer kommune mandag. Det samme gjorde styreren i to andre barnehager, Dag Olav Stølan.

– Jeg har fått signaler fra flere om at de må gjøre det samme i løpet av våren, sier han, som påpeker at det sitter langt inne for alle.

I søknaden ber de om å få lov til å ha én ansatt på 6,6 barn – slik kommunen drev inntil høsten 2018.

– Paradoksalt nok har vår barnehage innfridd dagens bemanningsnorm i over 20 år, hevder Charlotte Guin.

I fjor søkte en barnehage i Rogaland om dispensasjon fra loven, med samme begrunnelse som trønderne. Barnehagen har nå fått avslag både hos kommunen og fylkesmannen.

– Opplest og vedtatt at vi alle er velferdsprofitører

Det økonomiske uføret er starten på en alvorlig barnehagekrise, mener Guin.

– Hvis de økonomiske faktorene ikke endres, og vi ikke får dispensasjon eller tilført midler på en annen måte, er det ikke grunnlag for å starte nytt barnehageår i høst.

Tall fra SSB viser at cirka to av tre private barnehager gikk med overskudd i 2018. Det totale overskuddet var 1,2 milliarder kroner. 10 prosent av dette – cirka 120 millioner – ble overført til eier som utbytte.

Det som er misvisende med statistikken, er at også familiebarnehager er inkludert. I slike barnehager er eierens lønn kategorisert som utbytte. Av de om lag 2.500 ordinære barnehagene, tok 85 ut utbytte.

Stølans to barnehager, Granstubben barnehage og Kringla friluftsbarnehage, er begge aksjeselskaper.

– Også i aksjeselskaper er gratisarbeid et større problem enn eiere som tar ut utbytte, sier han.

Guin er redd for at debatten om velferdsprofitører kveler ropene om hjelp.

– De færreste private barnehageeiere er velferdsprofitører. Men den lydmuren er det ekstremt vanskelig å trenge gjennom. Det virker som at det er opplest og vedtatt at vi alle er velferdsprofitører. Det handler om mangel på kunnskap.

Kommunen: – Vi følger regelverket

I dag er over halvparten av norske barnehager private. Tidligere fikk disse penger direkte fra staten. Nå er det altså kommunene som gir tilskudd.

Forskjellene på tilskudd er store fra kommune til kommune. Over 100.000 kroner skiller kommunene som gir mest og minst per barn til private aktører.

I Gjemnes i Møre og Romsdal er tilskuddet høyest i 2020. I Karmøy i Rogaland er det lavest.

Steinkjer er i det lave sjiktet, med tilskudd per småbarn på rundt 207.000 kroner i år.

Oppvekstsjef i Steinkjer kommune, Kenneth Arntzen, bekrefter at de har fått søknad fra tre barnehager mandag ettermiddag denne uka.

– Hvordan forholder kommunen seg til det?

– Vi må sette oss ned med søknadene vi får, og behandle dem på lik linje med andre søknader, sier Arntzen.

Kommunen har 24 private barnehager og sju offentlige. Likevel har de ikke konkrete planer for å redde dem som sliter. De har avslått en søknad fra de private om å øke tilskuddssatsen i 2020.

På spørsmål om hvorfor kommunen gir lave tilskudd, svarer Arntzen at de følger regelverket.

– Tilskuddene gjenspeiler kostnadene vi har hatt på kommunale barnehager. Private barnehager vil ikke få full effekt på bemanningsnormen før i 2021.

– Har Steinkjer gjort noe spesielt for å spare inn, slik at tilskuddssatsen blir så lav som mulig?

– Alle enheter i oppvekstetaten har knappe ressurser. Men samtidig som ressursene er knappe, har vi ressurser nok til å opprettholde lovkravene som er og bemanningsnormen.

Innen tre uker vil barnehagene få svar på dispensasjonssøknaden.