Hopp til innhold

Trondheims nye landemerke lader busser og gir lys og varme til nabobygg

Fremtidens næringsbygg vekker oppsikt i Trondheim og omtales som et av verdens mest miljøvennlige bygg.

Fasaden til Powerhouse Trondheim. Vi ser solceller og "hullet" som er formet som et nulltall

SPESIELT: Powerhouse har et karakteristisk og nærmest futuristisk utseende. Her sett fra gangbrua mellom forbinder bydelen Brattøra og Trondheim sentralstasjon.

Foto: Kirsti kringstad / NRK

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

De tekniske løsningene la alle føringer da Powerhouse på Brattøra ble utviklet.

Næringsbygget, som ruver ni etasjer høyt ved sjøen, åpnes offisielt fredag.

Men selv om arkitektene ikke har vært i førersetet, har et arkitektonisk grep vakt særlig oppsikt: Et hull, som egentlig er et nulltall, rammer inn byggets lille, grønne lunge.

Det er laget for å slippe inn mest mulig naturlig lys i bygget – og symboliserer null utslipp.

Men i motsetning til andre næringsbygg går ikke dette i null. Det går i pluss.

Stine Hostad står midt i "hullet" i Powerhouse Trondheim

PLUSSHUS: Powerhouse omtales som «verdens mest innovative kontorbygg». Det er vanskelig å måle om det stemmer, men Entra-leder Stine Hostad er stolt over å kunne ta byggebransjen i en grønnere retning.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Fasade laget av solceller

Det har en fasade laget av 3.000 kvadratmeter solceller. Med det lager bygget mer energi enn det bruker.

Powerhouse omtales som «verdens mest innovative kontorbygg» og det forsyner både seg selv, naboene og byens elbusser med strøm.

Overskuddet av energien gis til infrastruktur og bygg i nærmiljøet.

I fredagssola i Trondheim står en av de nye elbussene og får sin dose solenergi. Snart skal altså Powerhouse-energi frakte folk rundt i byen.

I tillegg er materialer og tekniske løsninger valgt for at bygget ikke skal sløse energi. Plasseringen av bygget er heller ikke tilfeldig.

– Bygget er i verdenstoppen når det gjelder grønn innovasjon – om ikke helt øverst, hevder Stine Hostad, leder for Entra i Trøndelag.

En grønn bybuss lades utenfor Powerhouse Trondheim

KJØRER PÅ SOL: Denne elbussen lader opp med energien fra solcellene.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Ønsker å flytte bransjen

Fem selskaper har utviklet bygget i lag: eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

– Vi vil flytte bransjen. Vi driver med åpen innovasjon – vi holder ingenting for oss selv, sier Hostad.

Hun mener det er viktig at ikke bare kontorbygg, men alle bygg, blir sine egne energikraftverk.

Det er viktig at vi skaper grønn, kortreist energi der vi kan, svarer hun på spørsmål om hvorfor slike bygg er viktige for samfunnet.

Portrettbilde av Stine Hostad

Stine Hostad, leder i Entra i Trøndelag.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Oppfordringen med å lage plusshus kom for ni år siden, under konferansen til klimastiftelsen Zero.

– Vi ante ikke at de kom til å lykkes så til de grader, sier Zero-leder Marius Holm i dag.

Å bygge plusshus krever imidlertid mye tid, prøving og feiling, understreker Entra-lederen.

– Byggeprosessen er fullstendig snudd. Vanligvis pleier arkitekter å gjøre sin jobb først.

Men her måtte utviklerne i første omgang bestemme hvordan huset i praksis kunne lage mer energi enn det bruker. De hadde lenge trua på vindkraft.

– Underveis i testingen fant vi ut at det ga så mye vibrasjoner at vi måtte bruke mer betong. Betong er en klimaversting, så vi måtte kaste ideen om vindkraft, sier Hostad.

Fasaden til Powerhouse Trondheim, sett fra sjøsiden.

SKJELT UT: Fasaden til Powerhouse Trondheim, sett fra sjøsiden. Bygger har fått kritikk for ikke å være pent, og for å stenge for utsikten utover fjorden.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Vil ikke gå «all in» i alle prosjekter

Powerhouse kostet 523 millioner kroner å bygge. Noe som kanskje overrasker mange, er at det slett ikke er sjelden at ordinære, moderne kontorbygg koster det samme.

– Det trenger ikke være dyrere å bygge smart, sier Hostad.

Hun er fornøyd med den økonomiske støtten fra staten via Enova. De støttet med 37 millioner kroner for både Powerhouse og nabobygget (Handelshøyskolen BI).

Å få leietakere har – etter hvert – heller ikke vært problematisk. Og den grønne innovasjonen har gitt bedre lånebetingelser.

Froskeperspektiv av Powerhouse Trondheim. Vi ser den gullfargede fasaden mot blå og hvit himmel

SLIPPER INN LYS: Powerhouse har et hull for å samle mest mulig naturlig lys i lokalene. Hullet et laget som et nulltall. Norske bygg bruker omtrent 40 prosent av landets samlede energiforbruk. Både bygging og drift av næringsbygg er svært energikrevende.

Foto: Kirsti Kringstad / nrk

– Med alle disse fordelene, hvorfor bygges ikke flere plusshus?

– Flere kommer til å bygge plusshus fremover, fordi etterspørselen vil øke.

Mange trondhjemmere misliker bygget

Kontorbygget på Brattøra har blitt utskjelt av mange i Trondheim, blant annet fordi det er høyt og sperrer fjordutsikten. Bygget ruver 43 meter over havet.

Denne kritikken står i stor kontrast til iveren fra Kinas bygg- og boligminister, skal vi tro Hostad. Han var på besøk med en delegasjon for en tid tilbake.

– De forsto ikke hvorfor vi ikke hadde bygd høyere, humrer hun.

Hun tror de mange negative holdningene var årsaken til at det ikke var helt lett å få leietakere til å begynne med. Men nå har det løsnet.

– Vi kunne leid ut til dobbelt så mange.

Blant andre Teekay, Skanska, Enova og Entra har flyttet inn i bygget.

Den grønne lungen til POwerhouse Trondheim, sett fra toppetasjen. Vi ser Trondheim by i bakgrunnen

GRØNN LUNGE: Den lille parken i bygningen er åpen for alle. Bildet er tatt gjennom vinduet i niende etasje.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Siste fra Trøndelag