Onsdag krever organisasjonen Lederne et midlertidig nasjonalt forbud mot å fly droner inntil sikkerhetssituasjonen i landt har endret seg. Kravet kommer etter at trusselsituasjonen i Norge er skjerpet den siste tiden.
Derfor mener organisasjonen det er merkelig at ikke Norge fjerner all unødig risiko knyttet til ukontrollert bruk av droner.
– Sikkerhetssituasjonen i Norge bør ikke utfordres unødvendig, og et midlertidig forbud mot fri bruk av droner fremstår som er en liten pris å betale, sier nestleder Liv Spjeld By i Lederne til NRK.
– For folk som regelmessig bruker fly og helikopter for å komme seg på jobb, er dronetrafikk en unødig ekstrabelastning. Og noe som skaper usikkerhet og utrygghet både for arbeidstakere og deres familier, fortsetter hun.
Det vil i så fall bety at politi, vegetater, strømselskaper, naturfotografer og alle andre som bruker droner, må sette dem på bakken inntil videre.
Posten tester droner
Samtidig tester Posten nå ut leverering av pakker med droner. Tirsdag ble en slik droneleveranse testet ut i Trøndelag.
I 90 kilometer i timen kom den grønne dronen fra Posten susende over lakseelva Namsen, nedover langs vassdraget til Namsos. Med seg hadde den en viktig vannprøve som det hastet med å få undersøkt ved et laboratorium i byen.
– I høst tester vi ut bruken av droner. Vi henter vannprøver fra Snåsa til et laboratorium i Namsos. De blir fraktet med selvflygende droner som har et vingespenn på 2,5 meter, forteller pressesjef Kenneth Tjønnland Pettersen i Posten til NRK.
– Det er viktig for oss å teste ut ny teknologi for å se hvordan dette kan bidra til å styrke våre leveransetjenester. Vi henter mye verdifull erfaringer fra dette prosjektet, og ser allerede nå at det både reduserer reisetid og Co₂-avtrykket, sier Pettersen.
Vil rette seg etter forbud
Men han understreker at Posten selvfølgelig vil rette seg etter et eventuelt forbud mot droner. Da blir prøveprosjektet i Trøndelag avsluttet.
– Det er viktig med regulering av dronebruken. Det er viktig for de seriøse aktørene, og sikkerheten er selvsagt helt avgjørende. Derfor vil vi følge de reguleringer og beslutninger som treffes, sier Kenneth Tjønnland Pettersen til NRK onsdag formiddag.
Flere norske aktører har brukt droner for å sende varer de siste årene. Også i helsevesenet hvor det særlig under koronapandemien hastet med å få svar på viktige prøver.
Lars Erik Fagernes fra selskapet Aviant har de siste årene utviklet en dronetjeneste hvor de leverer varer for sine samarbeidspartnere.
– Droner er raske, og de kan levere varer uavhengig av geografi. I tillegg er det miljøvennlig og trygt. Vi har gjennomført 1500 flyginger og dekket 25.000 kilometer de to siste årene, sier Fagernes.
Utfordrende geografi
For Posten handler det om å levere post over alt i Norge. Også der hvor geografien kan være en utfordring.
– Vi vet ennå ikke helt hvordan dette vil bli i framtida, men er ganske sikre på at droner blir viktige for oss etter hvert. Kanskje med tanke på leveranser til folk som bor på øyer, eller levering av medisiner som må skje raskt, sier Kenneth Tjønnland Pettersen.
Tirsdag denne uka fløy altså dronen fra Snåsa til flyplassen i Namsos. I luftlinje litt over 51 kilometer, som dronen brukte ca. 40 minutter på å tilbakelegge. Med bil ville kjøretiden blitt på over ei time.
– På en god dag ville vi kunne levert varen på ei halvtime, mener Lars Erik Fagernes fra selskapet Aviant.
I disse tider er bruken av droner sensitivt med tanke på spionasje og trusselen fra øst.
– Vi har ingen kommentar til Postens tester av droner. På generelt grunnlag følger Forsvaret med på utvikling og bruk av droner i dagens situasjon, opplyser oberstløytnant Per Espen Strande fra Forsvarsdepartementet til NRK.
– Må reguleres
Offiser og professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier, synes Postens bruk av droner er en god idé. Men;
– Dronebruken må reguleres slik at den kommer samfunnet mest mulig til gode, uten at risikoen mot samfunnet øker. Dermed er Posten inne i et klassisk dilemma som oppstår hver gang ny teknologi innføres. Nemlig balansen mellom kosteffektive løsninger som skaper flere og bedre tjenester til befolkningen, uten at de som ønsker å skade oss får bedre muligheter til nettopp dét.
– Her vil vi sikkert lære mye i årene som kommer, siden vi bare er i starten på en rivende teknologisk utvikling på dette feltet, mener Heier.