Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på

– Jeg har leger som sier at de må lukke øynene når voldsutsatte pasienter kommer. De skjønner at noe har skjedd, men de våger ikke alltid spørre, og har heller ikke kapasitet og kunnskap til å ta seg av disse pasientene.

Det sier Peter Daniel Aune, som er leder for legevakten på Innherred i Trøndelag. I mer enn ti år har han jobba for å etablere et mottak for mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner.

– Dette er folk som har behov for rettsmedisinske undersøkelser, ikke et plaster på såret, sier han.

Nye, men tomme lokaler

Sammen med Aune går vi inn i det to år gamle legevaktbygget i Levanger. Her er alt nytt, og andre etasje står helt tom. Ringeklokka utenfor døra er merka «overgrepsmottak».

Planen er å få etablert et helt nytt mottak for både vold og seksualvold i de nye lokalene, men etter en ti år lang kamp, er de fremdeles ikke i mål.

– Det handler om økonomi og lite kompetanse på området. Kommunene vil ikke betale, og føringene fra myndighetene er ikke klare nok, sier sjefen for legevakta.

• Pågangen fra menn tok av – da fikk krisesentrene et stort problem

– En uverdig opplevelse

Tomas Forsberg jobber som fastlege og har vakter ved legevakta. Han mener at voldsmottak er en nødvendighet.

– Vi har en situasjon hvor folk som har opplevd vold i nære relasjoner ikke får den hjelpen de trenger. Å sitte der sammen med en pasient og ikke kunne gi den oppmerksomheten de fortjener, er uverdig. Plutselig går alarmen og da må man avbryte, sier Forsberg.

Legen bekrefter også at de sjelden kan følge de rettsmedisinske protokollene.

– Dette er folk som har rett på at man skal gå gjennom de nødvendige protokollene. Det er en omfattende undersøkelse med bevissikring. Dette er ikke alltid mulig hos legevakta, sier han.

Finnes kun enkelte steder

I dag finner man egne voldsmottak i kun noen norske byer, deriblant i Bodø, Bergen og Ålesund.

I Bodø ble det starta opp allerede i 2006, da mange kommuner i landet først etablerte overgrepsmottak for seksualvold. De fleste oppretta kun for seksuelle overgrep, og ikke for voldsofre.

– Vi sleit litt med å skjønne hva det skulle innebære på den tida, men i dag angrer jeg veldig på at vi ikke klarte det, sier Aune.

Jannicke Fosdahl er kommunelege og leder for mottaket i Bodø, og hun ser nødvendigheten av å ha begge deler.

– Absolutt. Dette er folk som har krav og behov for rettssikkerhet. Dersom man blir utsatt for vold, så skal man ha tilstrekkelig hjelp, sier hun til NRK.

Økonomiske utfordringer

Ifølge norske myndigheter skal kommunene sørge for tilstrekkelig hjelp for voldsutsatte mennesker. I de fleste kommunene betyr dette i dag legevakta.

– Det er her mye ligger. Kommunene argumenterer for at man allerede har et tilbud via legevakten, mens legene selv sier at dette ikke er godt nok. I tillegg mangler vi et lovpålagt vedtak fra myndighetene, og derfor er det så vanskelig å gjennomføre, sier Aune.

I flere år har vold i nære relasjoner vært et av satsingsområdene til politiet.

– Det er ikke enkelt å få i gang et prosjekt som alle kommuner i regionen skal være med på. Det er mye arbeid og forankring, og vi har ikke kommet dit per nå, sier Ola Stene, som er rådmann i Levanger kommune.

Politiet: – Stort problem

Ifølge rådmannen er det flere utfordringer.

– Det er først og fremst økonomi, men også en bevissthet rundt behovet. Det vil nok føles ulikt fra kommune til kommune. Det er heldigvis ganske sjelden at behovet melder seg, sier Stene.

I dette utsagnet møter han motstand i politiet. Jan Birger Jacobsen er politioverbetjent ved Trøndelag politidistrikt, og sier vold i nære relasjoner skjer ofte.

– Dette er et satsingsområdet i politiet, fordi det er et stort problem. Dette er en voldstype som er tabubelagt og som er lite synlig. Ved å etablere voldsmottak så vil man kunne sikre rettsmedisinske bevis som holder i retten, sier han.

– I dag har vi mottak for barn og for voksne som er utsatt for seksuelle overgrep, men vi mangler et tilbud for voldsutsatte voksne. Dette oppleves mangelfullt, sier Jacobsen.

I en mail til NRK skriver Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen nettopp har besluttet at det skal utarbeides en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Regjeringen vil i løpet høsten invitere alle relevante aktører til å komme med innspill til innholdet i planen.