Pia (20) spiste hesten sin – får full støtte fra professor

Da hesten hennes ble syk og måtte avlives, valgte Pia Olden (20) å sende den til slakteren.

Hun ville heller spise hestekjøttet fremfor å la det gå til spille.

Hestespisingen skapte sterke reaksjoner. Olden ble kalt psykopat, fikk hatmeldinger fra hele verden og flere drapstrusler.

Nå, to år etter hestespisingen, opplever Olden fortsatt utfordringer knyttet til sitt kontroversielle valg.

Hun forteller at enkelte sammenligner det hun gjorde med kannibalisme, og at hun har vært nødt til å la venner kjøpe hester for henne. Folk vil ikke selge hesten sin til «en hestespiser».

– Det er irrasjonelt, sier Birger Svihus, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han mener Olden gjorde alt riktig, både moralsk, prinsipielt og filosofisk sett.

Verre å ikke spise hestekjøttet

– Skillet mellom kjæledyr og nyttedyr er ikke prinsipielt. En hest kan ha vært et kjæledyr, men når den er død, er den et svært kjøttberg, sier Svihus.

Han er forsker og underviser innen ernæring hos både mennesker og husdyr. I tillegg til en stor mengde vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, har han gitt ut tre bøker innen ernæring og kosthold.

– Mange bønder er glad i, og liker å omgå, husdyrene sine. De er dermed også kjæledyr. Men det kan jo ikke utelukke at de brukes som mat. Jeg kan ikke se et eneste prinsipielt problem med det Olden har gjort, sier han.

Det han derimot kan se et problem med, er å ha tilgang på hestekjøtt – uten å utnytte det til mat.

– Jeg forstår at en person som har et emosjonelt forhold til et dyr, synes det er rart å spise dyret. Men det er altså ikke rasjonelt. Og det er i alle fall ikke bærekraftig.

Nedgang i hesteslakt

Færre og færre hester blir sendt til slakt. Rundt tusenårsskifte var det over to tusen hester som årlig ble slaktet for mat i Norge. Siden den gang har det gått jevnt nedover. I fjor var tallet 57.

Ifølge Mattilsynet er det en rekke krav som må oppfylles før en hest blir godkjent til slakt sånn at kjøttet kan spises.

• Hesten skal være frisk
• Hesten skal være transportdyktig når den transporteres inn til slakteriet
• Hesten skal kunne stå på et transportmiddel
• Hesten skal kunne identifiseres
• Hesten skal være fri for medisiner

Og det er blant annet dette kravet om å være medisinfri som gjør at færre slakter hestene sine nå, mener fagdirektør for mattrygghet i Animalia Ole Alvseike.

– Hesteeiere kan velge å la veterinæren behandle med medisiner som siden diskvalifiserer for å slakte hesten å bruke kjøttet til mat. Dette kan selvfølgelig ikke andre som avler husdyr for matproduksjon gjøre, sier han.

I tillegg er det en del kulturelle årsaker til at ikke så mange vil slakte hesten sin, sier Alvseike:

– Hesten har ofte en spesiell plass i eierens hjerte. Den følelsesmessige belastningen som oppstår når kjære hester skal slaktes skaper vanskelige situasjoner både for eierne og slakteriet.

Italia og Island

Vikinger i Norge var hestespisere. Da kristendommen gjorde sitt inntog, ble det derimot mer kontroversielt å spise hest.

Du kan imidlertid få kjøpt hestekjøtt i vanlige dagligvarebutikker. Kanskje har du hatt hestepålegg på brødskiva – uten å vite det.

Både Grilstad og Gilde har pølse laget av blant annet hest i sortimentet.

– Det spises mye hest i Norge, det er ingenting uvanlig med å spise hest, påpeker professor Svihus.

Det som derimot er uvanlig her til lands, er å drive hestehold med den hensikt å produsere kjøtt. Dette er vanlig i andre land, som for eksempel Italia og Island. Hestekjøtt regnes som en delikatesse.

Spis hest for klimaet?

I Norge, hvor dette ikke er vanlig, handler det derfor om å utnytte en ressurs, påpeker Svihus:

– Det er mye godt kjøtt på hesten. Å spise den når den uansett skal avlives, er et supert tiltak for bærekraft. Det er på en måte et klimatiltak, sier Svihus.

Han håper derfor det i fremtiden blir vanligere å la flere dyr blir mat fremfor å gå til spille.

– Jeg synes Olden er tøff som står i det når hun blir møtt med irrasjonell motstand. Det hun gjorde, er det et bærekraftig kosthold handler om; å utnytte ressursene. Det må vi bli bedre på.

– Hvis døde dyr bør utnyttes – hvorfor bør vi ikke da spise hundene og kattene våre også?

– Selv om det prinsipielt ikke er noe forskjell mellom å spise en hund eller en katt sammenlignet med andre husdyr, er det ikke like aktuelt. Vi har ingen kultur for å spise disse rovdyrene i Norge, og det er heller ikke sikkert de rent kulinarisk eller mattrygghetsmessig ville vært egnet som mat.