Han var i elleve år en markert prost på Stiklestad, og var å se på de aller fleste prøver og forestillinger av Stiklestad-spelet.
Nielsen var også leder av Nidaros bispedømmeråd.
Hvem er du?
Jeg er født og oppvokst på Madagaskar, og kom til Norge først i 1964. Jeg har tre barn og fire barnebarn, og er gift med Anna Sylvia. Jeg er en forholdsvis åpen, ryddig og tydelig person, og har ord på meg for å se mine mennesker, skape relasjoner og bygge bruer.
Hva er det viktigste i livet ditt?
Det er å ha en bevisst kristen tro, som har vært bærende i motgang og medgang. Og så er det familien min, som har betydd veldig mye for meg. Det er fantastisk med mine fire barnebarn, de oppleves som «livets dessert».
Hva gjør du når du ikke jobber?
Da er jeg glad i å være ute. Jeg er en flittig turgåer, spesielt i timene før gudstjenesten. På Stiklestad var det en runde, som ble kalt prosterunden, fordi jeg alltid gikk der søndag morgen. Jeg er glad i å sykle og å stelle i hagen. Og hvis jeg finner roen til det, leser jeg gjerne ei god bok.
Hva liker du best ved å være prest?
Å møte mennesker i forskjellige livssituasjoner. Jeg har levd såpass lenge at jeg har erfaring fra eget liv som jeg kan bruke i forskjellige situasjoner. Så er jeg glad i å feire gudstjeneste, og glad i å preke. Og jeg liker å forrette i begravelser, fordi jeg opplever at det kristne budskapet har mye å gi en sånn situasjon.
Hva vil gjøre deg til en god biskop i Nidaros?
Jeg er opptatt av at mennesker skal ha det bra der de er, og at det er rom for alle. Samtidig er det også en biskops oppgave å ta vare på læren. Jeg vil at kirka skal være tydelig i at grunnvollen er Jesus Kristus. Jeg ønsker å møte mennesker med omsorg og mangfold, enten de er barn, ungdom, voksne eller eldre. Jeg har fått mye tilbakemelding på at jeg er god på det.
Dersom du skulle bli biskop; hva vil være det viktigste å ta fatt i?
Det viktigste er å gjøre seg kjent med bispedømmet. Men etter elleve år i Nidaros, så har jeg fått sett arbeidet på nært hold allerede, både som leder i Nidaros bispedømmeråd og som prest på Stiklestad. Rekruttering blir kjempeviktig, i dag er det altfor mange som slutter å jobbe i kirka. Vi må vise i Trøndelag at kirka trenger nye arbeidere.
Hva forbinder du først og fremst med Trøndelag og trøndere?
Trønderne er rause og faste. Og så er det et utrolig vakkert området, med et fantastisk kulturlandskap, fra fjell til fjord, bygder og byer.
Hva vil du gjøre for at flere trøndere kan føle at kirka og gudstjenesten er relevant for dem?
Trønderne har et veldig solid forhold til kirka si. «Kjerka vårres» er et begrep i store deler av Trøndelag. Og jeg tror at kirka skal være der når mennesker i de forskjellige livssituasjonene trenger kirken. Samtidig har den senere tids liturgiske arbeid vært veldig opptatt av å finne ha som er den lokale måte å feire gudstjeneste, enten det er i sørsamiske områder eller i kyststrøk.
Hva er den viktigste enkeltsaka for kirka framover?
Vern om skaperverket. Rett fordeling, natur og miljø og rettferdighet. Det finnes faktisk ingen etiske utfordringer som er større enn dette. Jeg har de senere årene fått være med på en del forsoningsskapende arbeid i Afrika, og sett forskjellen og urettferdigheten i forhold vår rikdom. Det er en stor utfordring.
Hva mener du om forholdet mellom stat og kirke i framtida?
Jeg ønsker ingen endring fra i dag. Vi har en god og tusen år lang tradisjon for et nært forhold mellom stat og kirke. Kirka forplikter staten og staten forplikter kirka, uten at det går på bekostning av å være et trossamfunn. Jeg tror også at staten kan være med å ivareta at kirka er åpen og inkluderende for alle
Hvordan kan kirka i Trøndelag bidra i arbeidet med å få til et bedre miljø?
Her er det kirkas oppgave å ansvarliggjøre politikerne, både nasjonalt og lokalt. Det kan etableres grønne menigheter, og slik kan små tiltak skape store resultater. Vi må synliggjøre ansvaret vi har for miljøet og skaperverket.
Hva gjør du sjøl for å skape et bedre miljø?
Jeg har, ikke minst gjennom barna mine, blitt veldig utfordra på dette. Både på å sortere søpla på riktig måte, og å bruke rettferdige varer. Og å ikke bruke bilen i tide og utide. Det siste er et veldig svakt punkt hos meg, jeg er veldig glad i å kjøre bil…
Hvor står du i kirkas homofilidebatt?
Der har jeg gått en veldig lang vei. For vel 10 år siden var jeg på en konferanse, hvor jeg møtte mange pårørende til homofile. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk å høre dem fortelle hvor vanskelig deres barn hadde hatt det i kirka ved å være homofile. Da begynte jeg å si til meg sjøl, at det kan ikke være rett å holde de homofile utenfor det som vi finner rett og rimelig for heterofile. Jeg er glad for vedtaket som åpner for homofile i kirkelige stillinger.
Vil du akseptere homofilt samboende i vigsla stillinger?
Det vil jeg.
