Per Asmund (21) var full og falt i vannet: – Heldigvis ble jeg reddet av en nabo som hørte plasket

Det var i oktober i år Reinsborg falt i vannet i Kanalen mellom Midtbyen og Brattøra i Trondheim.

21-åringen var full, og skulle ned på ei brygge for å tisse. Da snublet han – og falt i vannet.

– Jeg hadde på meg en frakk som plutselig ble 20 kilo tyngre. Jeg husker mesteparten av det som skjedde i vannet, men ikke hvordan jeg kom meg opp. Jeg klarte å svømme opp til overflaten, men jeg klarte ikke løfte meg opp på brygga. Det var for tungt, forteller han om dramaet for knappe to måneder siden.

21-åringen var på vei til å bli del av en dyster statistikk: Politiet har hentet opp døde personer fra vannet hvert eneste år de siste seks årene.

– Som en engel for meg

Det som ble redningen for Reinsborg, var at en beboer tilfeldigvis hørte at det plasket i vannet og kom ned på brygga.

– Jeg husker at det kom en fyr og hjalp meg opp, og det er jeg han evig takknemlig for. Hadde han ikke kommet ville jeg ikke vært her i dag. Jeg har ikke lyst til å tenke på hva som kunne skjedd hvis ikke han hadde vært der. Han skal få en julegave fra oss, sier Per Asmund.

– Han var som en engel for meg, sier 21-åringen ettertenksomt.

Nå tenker han mye på Ola Grønning Bergem som har vært savnet siden søndag. Akkurat den hendelsen gjør sterkt inntrykk på Per Asmund og familien hans etter det som skjedde i oktober.

– Både jeg og familien min tenker mye på dem som er rammet. Vi har grublet mye over hva som kan ha skjedd, sier Per Asmund som også tenker på 18 år gamle Odin André Hagen Jacobsen som forsvant i Trondheim for over en måned siden.

– Hvor mange skal dø?

Nede ved Kanalen viser han NRK rundt på brygga hvor han falt uti.

Etter to forsvinninger på kort tid – de to siste i en lang rekke hendelser – har det kommet en debatt om behov for mer sikring av kaikanter og brygger i Trondheim. Per Asmund mener langt mer må gjøres, enn de tiltakene som er på plass i dag:

– Nå krever jeg at det blir gjort sikringstiltak. Her burde det vært et gjerde, lys og stige som kan hjelpe folk opp. Hvor mange skal dø før noe skjer, spør han.

– Det blir enklere å se de som faller uti hvis det settes opp lys, legger han til.

Har bestilt gjerde

Tirsdag vedtok formannskapet i Trondheim at kommunen skal sikre kaikanten mellom Bakke bru og Nedre Elvehavn med nettinggjerde. Gjerdet skal allerede være bestilt. Det gleder en av de store private oppsitterne, KLP Eiendom. De har bedt om bedre sikring i flere år.

– De som driver restaurant like ved vannet vil at vi setter opp et skikkelig gjerde, sier administrerende direktør i KLP Eiendom i Trondheim, Ruth Hege Falch Havdal.

En overvåkingsvideo viser at det var i dette området savnede Ola Grønning Bergem falt ut i elva.

En stor tomteeier langs vannet i Trondheim er det interkommunale selskapet Trondheim Havn. Havnedirektør Knut Thomas Kusslid sier de har satt opp gjerder, men ikke over alt.

– Vi må skille mellom den delen av havna som brukes til skipsanløp, og de bynære områdene hvor båter aldri legger til kai, sier Havnedirektør Kusslid.

Tester ut signalfargede leidere

Kommunen har derfor satt opp gjerde flere steder, blant annet i den lille Lusparken nede ved Kanalen.

– Det er nå maksimum 50 meter mellom hver leider. I tillegg har vi satt ut mange livbøyer, sier havnedirektør Kusslid. Nå tester de ut en ny type signalmalte leidere. I tillegg settes det opp belysning som lades av solceller.

– Det skal være mulig å se hvor nærmeste leider er, selv i mørket. Tanken er at folk som havner i vannet skal klare å ta seg opp ved egen hjelp.

Gratis å urinere i elva

Knut Thomas Kusslid har gjort seg opp noen tanker om hvorfor flere unge menn faller i sjøen.

– I det siste har vi sett at ungdommer som ikke kommer inn på utestedene likevel henger i sentrum. Når disse ungdommene skal urinere, så velger mange Kanalen eller elva for å unngå bot. Urinerer du på gata risikerer du å få gebyr på flere tusen kroner.

– Jeg liker ikke vann mer

De siste forsvinningene langs vannkanten har fått Per Asmund til å tenke tilbake på den som kunne gått galt for han selv.

– Jeg går sjelden ned til vannet, og i alle fall ikke for å tisse. Jeg kan ikke si at jeg er traumatisert, men jeg liker ikke vann mer, sier Per Asmund.

– Vi er blitt sterkere som familie, og vi tenker mer på andre. Vi setter mer pris på de rundt oss og det vi har sammen, og vi vil ta vare på hverandre, sier han.