Pelsdyr spiser problemavfall

De siste dagene har det stormet rundt en liten, tilsynelatende ubetydelig næring.

Søndag presenterte NRK bilder av pelsdyr som tydelig lider. Bildene er tatt på 40 oppdrettsanlegg i Norge av dyrevernaksjonister i Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet.

Storm mot bransjen

Dette har fått politikere i flere partier til å komme på banen og kreve at statlig støtte til pelsdyrnæringa må fjernes.

Men få har fokusert på pelsdyrnæringas samfunnsnyttige renovasjonsfunksjon. Det mener i alle fall de som hvert år tar unna 40.000 tonn problemavfall fra kjøtt- og fiskeindustri, og matavfall fra butikker og husholdninger.

Hvert år produserer vi 1,7 millioner tonn organisk våtavfall. Det aller meste av dette brennes opp, slik at karbonet bindes til oksygen og blir en drivhusgass i stedet for gjødsel.

Les også: Mattilsynet kommer «aldri» uanmeldt

Les også: – Dyrevernerne forlenget pelsdyras lidelser

Ikke menneskemat

– Hvis ikke vi hadde tatt unna alt dette avfallet måtte kjøttindustrien og fiskeindustrien ha betalt mye for å få det destruert, sier daglig leder Einar Aarak i bedriften Fjellfôr på Oppdal.

– I Norge hives det meste av matavfall og slakteavfall. Det er både kostbart og lite logisk, fordi det koster ganske mye å destruere slikt problemavfall.

– Vi har muligheten til å bruke det avfallet i mat til ikke-matproduserende dyr, slår Aarak fast.

– Bruker nesten alt

Den lille pelsdyrnæringa består ikke av flere enn 320 pelsdyroppdrettere. Disse produserer hvert år 250.000 reveskinn og 600.000 minkskinn til en førstehåndsverdi av 300 millioner kroner. Til dette trengs det 50.000 tonn pelsdyrfôr.

Og det er her den godt bevarte hemmeligheten kommer inn. Så mye som 80 prosent av pelsdyrfôret består av rester fra storsamfunnet:

– Rever og mink spiser gjerne alt det vi mennesker ikke vil spise, sier Einar Aarak.

Av avfallet fra storfe og sau brukes innmat utenom tarm og bein til pelsdyrfôr. Det vil si vom, hjerte, lever, nyre lunger og avskjær. Daglig går det lastebiler med slikt avfall fra for eksempel Norturas nye superslakteri i Malvik.

Mye av dette er avfall som tidligere var menneskemat. Nå er det ingen som spiser lever, lunge og nyre lenger, mat som en høyverdig råvare for oss, sier Einar Aarak.

Fugl og fisk

Fra fjærfeproduksjon kaster pelsdyra seg over det som er igjen når bryst, lår og vinger er skåret ut. Resten går til pelsdyrfôr. Norsk Kylling på Støren leverer mye til Fjellfors anlegg på Oppdal.

Fra fiskeforedlingsindustrien tar pelsdyr næringa gjerne i mot fiskehoder, skinn, finner, alle bein og avskjær fra filetavskjær og trimming av fileter både fra villfisk og oppdrettsfisk.

– Vi har store fryserier til å ta i mot slike partier når de kommer, for vi har strenge kvalitetskrav.

Gått ut på dato

I tillegg tar pelsdyrnæringa med glede i mot mat som har gått ut på dato i forhold til reglene for hva som kan selges til menneskeføde.

– Det hender vi får inn partier med mat som ikke kan selges i butikkene. Dette er prima vare, selv om vi må gjøre jobben med å ta av emballasjen.

Om ikke dette er nok, så tar pelsdyrkjøkkenet på Oppdal også i mot matavfall som Oppdal kommune samler inn i egne papirposer fra kommunens 2500 husstander.

– Matavfallet kvernes, kokes og tilsettes syre for å klargjøre det som råstoff til pelsdyrfor.

Løser hygieneproblem

Alt dette er avfall som ellers må håndteres som problemavfall. Hvis matresteberget og slakteriavfallsfjellet ikke blir spist av pelsdyr må det bli destruert. Fra 1. juli 2009 ble det nemlig forbudt å deponere biologisk nedbrytbart materiale.

– Pelsdyroppdrett er en fornuftig bruk av disse ressursene, som ellers ville vært et miljøproblem, sier Einar Aarak i Fjellfôr på Oppdal.

På mange måter kan man si at pelsdyrnæringa inngår i landbrukets naturlige kretsløp. Pelsdyr kan spise avfall som dyr som skal bli menneskeføde ikke kan spise. Reven og minken har rollen som renovatører.

Verdifull gjødsel

Kretsløpet fullføres i de tilfellene der pelsdyravføringen blir samlet opp og brukt som gjødsel. Avrenning av pelsdyravføring er ofte et lokalt miljøproblem som bidrar til lukt rundt pelsdyrgårdene. Derfor samarbeider mange pelsdyroppdrettere med bønder om å bruke pelsdyrgjødsel i jordbruket.

– Bonden kan grave ut avføringa og pløye det ned i jorda om høsten. Dette er nemlig veldig verdifull gjødsel som er spesielt rik på fosfor, sier Einar Aarak.

– Det er nesten for godt til å være sant?

– Jo da. Jeg ser den. Vi håndterer problemavfall, sørger for arbeidsplasser i distriktene, sørger for eksportinntekter og tar vare på viktige verdier for landbruket.

– Kynisk tankegang

– Ja. Vi kjenner til miljøeffekten pelsdyrbransjen har, sier Per Arne Tøllefsen i Nettverk for dyrs frihet til NRK.

– Men vi synes miljøargumentet er en kynisk argumentasjon for å holde dyr i bur og påføre dem de lidelsene som livet i bur medfører.

Tøllefsen sier at miljøaspektet ved pelsdyroppdrett er et sidespor.

– Det er ikke det vi diskuterer.

– Men ser du at miljøvern står mot dyrevern i denne saken?

– Om man komposterer avfallet direkte eller om det går gjennom et dyr først er ikke så viktig.

Tøllefsen viser til at det har kommet inn flere avtakere av avfall fra næringsmiddelindustrien.

– Dette er noe man kan bruke til å produsere biodrivstoff. Det er en grunn til at prisene på råstoffet til pelsdyrfôr har gått opp, sier Per Arne Tøllefsen i Nettverk for dyrs frihet.

– Bare opptatt av det negative

Einar Aarak i Fjellfôr på Oppdal mener dyrevernere ser for snevert på pelsdyrnæringa.

– Men det eneste folk reagerer på er at noen få av over én million pelsdyr blir utsatt for skader. Dyrevernorganisasjonene har vært flinke til å spre sitt syn, og får skader til å høres svært vanlige ut. Dette gjelder kun et fåtall dyr, sier Einar Aarak.

Han viser til fellesdriftsområdet med 40.000 rev på Oppdal hvor dyrevernaktivistene la ut bilder av lidende dyr med avgnagde bein og åpne sår.

– Det gjaldt bare fire dyr av 40.000, som selvfølgelig er fire dyr for mye, avslutter Einar Aarak engasjert.