Hopp til innhold

Fedme behandles på dugnad: – Pasientene havner mellom to stoler

Oppfatningen er at sykelig overvektige kan takke seg selv for at de ikke klarer å trene mer og spise mindre, mener forsker.

Trine Tetlie Eik-Nes ser inn i kamera. Hun sitter inne på et kontor, og bak henne kan vi se to yogaballer, en grønn og en lilla.

TENKE NYTT OM FEDME: Trine Tetlie Eik-Nes mener helsevesenet er utdatert når det kommer til fedmebehandling.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

I november tok Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Stjørdal i Trøndelag inn 10 pasienter med sykelig overvekt for et helt nytt behandlingstilbud. Der skal de få psykologisk behandling fremfor å starte med kostholdsendring og trening.

Bakgrunnen for tilbudet er ny kunnskap om at mange pasienter med fedme har psykiske problemer og sterke traumer. Initiativtakerne mener tilbudet kan bidra til å bremse fedmeepidemien vi står overfor.

Målet er at det skal spres landet over. De hadde håpet og trodd på støtte fra sykehus og politikere.

I stedet opplever de det motsatte, sier en av hjernene bak.

Fedme regnes som individets ansvar

– I miljøet er vi enige i at vi må møte pasienter med fedme annerledes. Problemet er at myndighetene, og samfunnet for øvrig, oppfatter fedme som individets ansvar, sier Trine Tetlie Eik-Nes, forsker i Helse Nord-Trøndelag og førsteamanuensis ved NTNU.

Etter at de 10 pasientene kom til Stjørdal er det ikke satt av driftmidler til den nye behandlingen.

Ansatte må jobbe med pasientene på toppen av alle andre oppgaver. Det er umulig å ta inn flere. Vi driver den nye fedmebehandlingen på dugnad, sier Eik-Nes.

Mellom 30 og 40 prosent av pasientene på fedmeklinikken ved St. Olavs hospital har overspisingslidelse. Lidelsen knyttes ofte til vonde livserfaringer. Dette stemmer overens med ny NTNU-forskning.

Alkoholiserte foreldre og seksuelle overgrep

Fedme er blant de største utfordringene i helsetjenesten.

fedme

EPIDEMI: Fedmeepidemien vil trolig bare vokse i tiden fremover, mener fagfolk.

Foto: Colourbox

Professor Linn Getz og medisinstudentene Ida Foyn Gundersen og Elin Stranden er blant dem som har gått i dybden på historikken til en rekke fedmepasienter. De dokumenterer at fedme ikke bare bunner i matinntak, fysisk aktivitet, gener og tilgang på kaloririk mat.

Vanskjøtsel, oppvekst med alkoholiserte foreldre, mobbing og seksuelle overgrep går oftere igjen blant dem med sykelig fedme enn andre.

– Resultatene er i takt med internasjonal forskning, sier Getz om studien som ennå ikke er publisert.

Hun er tydelig på at neste generasjon leger ikke lenger kan akseptere dagens behandling av personer med fedme.

Linn Getz, professor

MYTE: – Vi må bli kvitt myten om at det er uheldig å «stikke hull på byllen» og «rippe opp i problemene», sier Linn Getz.

Foto: NTNU

– Skadelig at helsepersonell viker unna

– Det som er skadelig for pasienten er helsepersonell som viker unna og bidrar til mer fortielse, sier professoren.

Hun mener at helsepersonell må bidra til at de aktuelle pasientene får oversikt over egen historie før de kan gjøre livsstilsendringer.

– Helsepersonell kan ikke endre det som allerede har skjedd med pasienten. Men vi kan bidra til at mennesket foran oss gjenvinner tapt selvrespekt. Vi kan ikke dele personen i kropp og psyke, sier Getz.

– Skjer det ingenting, vil en stor pasientgruppe fortsette å falle mellom to stoler, mener Eik-Nes.

Trine Tetlie Eik-Nes

NY KURS: Trine Tetlie Eik-Nes mener myndighetene må stake ut en ny kurs når det kommer til fedme.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Eneste i landet

– Vi er, så vidt jeg vet, det eneste helseforetaket i landet som har satt av ressurser til å utvikle tilbudet. Forskningsmidlene vi så langt har fått er ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftene til personalet, sier Kathinka Meirik.

Hun er klinikkleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag, og kjenner seg ikke igjen i opplevelsen av å jobbe på dugnad. Samtidig understreker hun at hun håper de snart får driftsmidler.

– Men vi har tro på hypotesene til forskerne våre, og er derfor villige til å prøve dette.

– Psykiatri er en del av verktøykassen

Fagdirektør ved St. Olav, Runa Heimstad, er uenig i at pasientgruppen faller mellom to stoler og at helsevesenet er utdatert.

– Jeg er fryktelig redd for at vi sier at alle med fedme har opplevd incest, overgrep eller har en psykiatrisk diagnose.

Heimstad sier at pasienter med fedme er en sammensatt gruppe, og at de må behandles individuelt. Psykiatriske samtaler er en del av verktøykassen, påpeker hun.

Ifølge henne er det regionale senteret for fedmeforskning ved St. Olav i stadig utvikling, i takt med ny forskning. En mer psykiatrisk tilnærming tror hun ikke vil bidra til å løse fedmeepidemien.

– En blir ikke slank av å gå til psykiater. Men for noen kan det være til stor hjelp. Når pasienter med fedme kommer til helsevesenet, har problemet allerede skjedd. Helsevensenet er bakpå, sier Heimstad.

Hun peker heller på politisk arbeid og forebygging, og at fastlegene og primærhelsetjenesten er viktige ressurser og gode samarbeidspartnere for spesialhelsetjenesten.

– Vi bør for eksempel starte med ernæring i skolen, for å unngå skolebrød og cola i storefri, sier fagdirektøren.

Påstanden om at deler av helsevesenet og samfunnet for øvrig ser på fedme som individets ansvar vil hun ikke ta stilling til.

– Ved St. Olav tar vi pasienter med fedme på største alvor.