Pål Tyldum er født på Høylandet i 1942. Han markerte seg for alvor i 1966, men var for fersk til å komme med på VM-laget. Fra 1967-sesongen var han med på landslaget.
Kongepokaler
Pål Tyldum behersket alle distanser, og fikk med seg mange NM-full. I perioden 1968-73 tok han et NM-gull hvert år og fikk tilsammen 7 norske mesterskap. Dette resulterte i hele 5 kongepokaler.
OL-konge
Tyldum fikk sin første OL-medalje i Grenoble. Han var med på det råsterke stafettlaget som vant gull. Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen og Ole Ellefsæter hadde beste etappetid på hver sin etappe og vant med nesten 2 minutter. På 5-mila var han 8 sekunder fra en bronsemedalje.
Men 5-milsmedalje ble det fire år etter, av edleste valør. Når det i tillegg ble sølv på 30 km og i stafetten, kan vi trygt si at Pål Tyldum var en av profilene i Sapporo. At det ikke ble stafettgull, skyldtes at ankermannen Johs. Harviken hadde en svært dårlig dag og mistet forspranget på nesten ett minutt.
Holmenkollen, Lahti og VM
Tyldum markerte seg også i de klassiske løpene i Holmenkollen og Lahti. Han vant 5-mila i Kollen i 1969 og 1972. I Lahti ble det seier på 15 km i 1968 og på 5-mila i 1971.
Hållingen var med i to VM. I Vysoke Tatra i 1970 ble det 4. plass på 15 km, 5. plass på 30 km og 12. plass på 50 km.
VM i Falun ble en stor nedtur for de norske langrennsløperne bortsett fra Magne Myrmo som vant det siste VM på treski. Norge var sent ute med glassfiberski og de fleste dagene var det føre som favoriserte de som hadde glassfiber.
Pål Tyldum fikk Holmenkollmedaljen i 1979, Lahti-medaljen i 1971 og Fearnleys olympiske ærespris i 1972.
