På kunstnerferie i Berlin

Hvert år leier Trondheim kommune ut en leilighet i Berlin til engasjerte kunstnere, hvor de får bo én måned gratis for å drive med sin lidenskap. I år fikk gitarist Pål Granum mulighet til å utvikle seg i et inspirerende miljø.

Kunstnerbyen

Det er vår i Berlin. Temperaturen er varm nok til at folk går i t-skjorter og skjørt. Mennesker løper rundt på Wittenbergplatz for å rekke toget, trikken eller bussen. Andre for å nå innom en siste butikk før det stenger.

Utenfor det storslåtte kjøpesenteret KaDeWe står en mann på over to meter. Han har på seg en marineblå caps og står henslengt ved veggen. Et kjøpesenter med stressende og høylytte folk er ikke noe for han. Å høre på de mange musikerne som sitter gatelangs ved torget hadde vært mer riktig.

Noen spiller gitar, andre på plastikkbøtter. De slår rytmer med hendene, og menneskene rundt danser og klapper i takt med musikken. Velkommen til kunstnernes by.

Barndomsvenner

Selv startet Pål Granum med musikk som guttunge. Han begynte å spille gitar på musikkskolen, deretter musikklinja på videregående og sist på Norges musikkhøyskole i Oslo.

På høyskolen startet Pål og hans kompis Andreas Karlsen musikkgruppa Frevo, da hadde de spilt sammen siden 1995. Hittil har de gitt ut tre plater sammen.

– Vi spiller mest klassisk samtidsmusikk, men gradvis med årene har vi begynt med mer moderne ting som elektronikk. Da bestiller vi musikk fra komponister som lager sanger til oss, sier Pål.

Avstandsforhold

Leiligheten ligger i tredje etasje like ved torget. Med en gang Pål åpner døra høres rolig gitarmusikk fra stua. Andreas sitter ved kjøkkenbordet og studerer notearket foran seg.

Leiligheten er lys med hvite vegger, 65 kvadratmeter stor og har få møbler. Pål har satt opp en sovesofa på stua for anledningen, da gitaristene har møttes i Berlin for å samarbeide med en komponist.

– Vi har spilt sammen i mange år, men nå har vi litt problemer fordi Pål bor i Trondheim og jeg i Moss, derfor drar vi til Berlin for å øve, ler Andreas.

Roald Birkelund er rådgiver i rådmannens fagstab, og har ansvar for leiligheten i Berlin. Leilighetsordningen ble vedtatt opprettet i formannskapet i Trondheim i 2003. Den skulle gjøre det attraktivt for kunstnere å ha Trondheim som base, ved å gi dem mulighet for faglig oppdatering i et sterkt internasjonalt kunstmiljø.

– Den skal også legge til rette for internasjonal nettverksbygging mellom kunstnere fra Trondheim og kunstnere fra andre land. Samtidig at Trondheims kunstnere skal få bedre muligheter for internasjonal markedsføring, sier Birkelund.

– Kunstlivet er fantastisk

Sammen med Pål er det tolv andre kunstnere fra Trondheim som har fått tildelt en måned hver i leiligheten. Byen er veldig riktig for kunstnere, mener Pål.

– Det er den viktigste byen i Europa når det kommer til ny musikk. Kunstlivet generelt er også fantastisk, det er veldig mye som skjer her, sier han.

– Kunne dere stilt dere opp ute på gata her og spilt, helt spontant?

– Det er ikke den type musikere vi er, men hvis det er et sted man kunne stilt seg opp og spilt litt pling-plong musikk, er det absolutt her, sier Pål.

Dårlig butikk å være kunstner

Hvert år kommer kunstnere fra hele verden til Berlin. Bortsett fra det rike kulturlivet tiltrekkes mange av at det er billig å leve i byen.

– De som bor her får sikkert inspirasjon siden det er mye som skjer, men det er også en kjent sak at kunstnere ikke er så rike, sier Andreas.

– Tjener dere bra, da?

Andreas og Pål ler i kor og kikker på hverandre.

– Det er ikke det som er motivasjonen for å drive med musikk. Motivasjonen er at det er spennende og interessant. Hvis det ikke hadde vært det, hadde jeg ikke orket, sier Andreas.

For Pål og Andreas er Berlin en perfekt by med tanke på deres musikkstil.

– I kunstmusikk generelt er Tyskland et veldig sentralt land, og klassisk musikk har opprinnelse herfra. Landet er fortsatt viktig i moderne musikk også, men nå er det mer vanskelig å knytte den til et spesielt sted, forteller Pål.

Bort fra hverdagen

Gutta strekker på beina og henter seg en kopp kaffe. – Skal vi spille litt? spør Andreas. De setter seg ned, tar frem gitaren og spiller en rolig, men samtidig dynamisk låt. Trondheim kommunes leilighet har vært et godt avbrekk for både Pål og Andreas. Hjemme i Moss og Trondheim krever familielivet mye tid.

– Det er noe med det å komme seg bort fra hverdagslivet, da har man ikke tusen ting man skal gjøre og det blir enklere å konsentrere seg, sier Andreas.

Pål nikker bekreftende.

– Spesielt om man er musiker er det ikke alltid en ni til fire jobb. Det er utfordrende å ha en slik livsstil når man skal kombinere det med kone og små barn, sier Pål.

– Vi vil fortelle en historie

Etter sommeren flytter Pål til Los Angeles fordi kona skal studere der. Da blir det enda mer utfordrende å få Frevo til å fungere. Likevel har de allerede planlagt en ny plate sammen.

– Når man jobber med ny musikk har man alltid et mål om å spille det inn. Vi vil vise den til folk, men også dokumentere musikken i den tiden vi lever i, sier Pål.

Gutta tenker likevel realistisk. De kommer kanskje ikke til å selge et drøss av plater, men det er heller ikke målet.

– Musikken er for spesielt interesserte. Men lik en forfatter vil vi også fortelle en historie, uttrykke noe, sier Pål.