Hopp til innhold

På 1500-tallet kom frierne på sengekanten

På det gamle bondelandet i Norge kunne man ikke ta med seg sin utkårede på date, da var det helt andre skikker som rådet - nemlig nattefriing.

Nattefrieri

Ungkarene på bygda kunne arrangere 'nattefrieri' som en kollektiv tilnærming til jentene. Da lå jentene fullt påkledd på stabbursloftet og ventet på flokken med gutter.

Foto: JOHANNES FLINTOE / Norsk Folkemuseum

Fra 1500- og frem til 1700-tallet var det nemlig ikke lov for unge, ugifte kvinner og menn å snakke sammen eller bli kjent i dagslys. Derfor oppsto en skikk hvor unge menn gikk fra gård til gård i mørket for å bli kjent med unge kvinner, kalt nattefriing.

Målet var å finne seg en passende partner å gifte seg med. Det forteller førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, Kari Telste til NRK.

Hør radioinnslaget her:

Kunne utforske nabojenta

Kari Telste

Kari Telste, Førstekonservator Norsk Folkemuseum.

Foto: Norsk Folkemuseum

Telste sier tradisjonen var viktig for både menn og kvinner på den tiden.

– Det å finne noen å gifte seg med var ekstremt viktig i samfunnet den gang, men det var ingen arenaer å treffes på. Dette var en fin anledning for guttene å finne ut om jenta på nabogården var noe tess, forklarer Telste.

Det var i helgene nattfrieriet foregikk, og det var fritt frem å ha flere friere samtidig, både for jentene og guttene.

– Noen jenter hadde mange og andre færre, så ligner jo på i dag i så måte. Det viktigste for jenta var å ikke ha så mange at hun ble sett på som billig, sier førstekonservatoren.

Endte med «ordentlig» frieri

Fikk to stykker et godt øye til hverandre, og ville satse på hverandre, måtte forholdet tas et skritt videre. Måten det ble gjort på var gjennom frieri, og det var det guttene som sto for.

– Jentene hadde ikke lov til å ta saken i egen hender å fri selv, så de ble ofte sittende og vente. Det kunne ta lang tid før en gutt fikk tatt mot til seg og spurt om jentas hånd, forteller Telste.

Det var først etter at en forlovelse var inngått det unge paret kunne ses sammen i dagslys, for kjønnsdelingen i samfunnet var total. Nattefriing var noe alle visste om, men ingen snakket så mye om, ifølge Telste.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bryllup

Bryllup var neste steg hvis foreldrene godkjente det. Her er det bryllupet til Olaus Aune og Johanne Midtaune som feires i Tydal, Sør-Trøndelag 1890.

Foto: Einar Jensen / Norsk Folkemuseum

Møtes på andre måter

Utover 1700-tallet ble det mindre av skikken med nattefriing. Førstekonservatoren sier det var helt naturlige grunner til det.

– Etter hvert fant man andre arenaer å treffes på, og det ble ikke nødvendig å møtes under så hemmelighetsfulle former som nattefriing tross alt var.