Øystein (76) får ikke bygge bolig på egen eiendom

Øystein Lynum syns det er «høl i hauet» at han ikke får lov til å bygge kårhus på sin egen gård. Fylkesmannen vil heller ta vare på matjorda.

Øystein Lynum peker mot den planlagte kårhustomta

Den planlagte kårhustomta til Øystein Lynum ligger like ved husa på gården.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Det er blodig urettferdig. Det er snakk om den dårligste jorda på gården, en «sand-rabbe», sier Lynum.

Dyrka og dyrkbar jord skal nemlig ifølge loven, som hovedregel, ikke brukes til andre ting enn matproduksjon.

Da Øystein Lynum i Verdal søkte om å få fradele ei 850 kvadratmeter stor tomt av gårdens i alt 140 mål, helt inntil de andre husa på gården, trodde han det var en ren formalitet. Ti måneder, og tre avslag seinere, forstår han fortsatt ikke begrunnelsen fra myndighetene:

Hensynet til jordvernet.

Vil at nevøen skal ta over

Først sa landbrukssjefen nei. Så politikerne. Og i siste omgang, Fylkesmannen. Alle mener de at hensynet til jordvernet er viktigere enn Øystein Lynums ønske om kårhus.

– Jeg var sikker på å få ja. Avslaget kom som et sjokk, sier Øystein Lynum.

Nå risikerer han å måtte flytte fra livsverket sitt.

Lynum har vært en driftig bonde som i si tid bygde opp en av landets beste foredlingsbesetninger for gris. I dag er han 76 år gammel, har slutta med gris, men driver fortsatt med korn.

– Jeg er i brukbar form enda, men likevel veldig fortvilt nå. Helsa begynte å svikte for et år sia. Fastlegen min har gitt klar beskjed om at jeg er nødt til i ta det med ro, at jeg ikke kan holde på som jeg gjør med gårdsdrifta lenger.

Øystein Lynum med brevet som han sendte til fylkesmannen

Øystein Lynum med brevet han har sendt Fylkesmannen hvor han ber dem vurdere saken en gang til.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Samfunnsinteresser mot bondevett

Lynum ønsker å selge til en nevø som bare går og venter på å kunne flytte inn i trønderlåna på Svedjan. Men da må Lynum først ha et annet hus å bo i.

– Når jeg er borte, skal kåreiendommen tilbake til gården. Det skal stå i kontrakten, sier Lynum.

– Avslaget er helt innafor regelverket. På grunn av samfunnsinteressene er det svært krevende å omdisponere landbruksjord til boligformål, sier Ove Morten Haugan (Ap). Han er leder for Komite plan og samfunn i Verdal kommune – som endte på et enstemmig nei til Lynums søknad.

Regelverket åpner imidlertid for å bruke skjønn.

– Jeg skal innrømme at jeg var i tvil, for jeg har sympati med Lynum og hans ønske. Men følelser er ikke enkelt i en sånn sak. Jeg medgir at jeg syns dette var vanskelig, men stemte nei fordi Lynum tross alt hadde en sjanse til. Han kunne klage til Fylkesmannen.

Ove Morten Haugan i Verdal Ap

I TVIL: Leder for komite plan og samfunn i Verdal kommune, Ove Morten Haugan (Ap) forteller han var i tvil om han skulle stemme nei.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Kan virke brutalt

Men også Fylkesmannen sa nei. Av samme grunn som kommunen – hensynet til jordvernet.

– Jeg skjønner at det virker brutalt å nekte en eldre mann å sette opp kårbolig på gården der han har bodd hele livet, sier assisterende fylkesmann i Trøndelag, Gerd Janne Kristoffersen.

– Og jeg skjønner at Øystein Lynum er forundra, kanskje også sint. Men vårt avslag er ei oppfølging av Stortingets strenge retningslinjer for jordvern. Sier vi ja til ei tomt her og ei tomt der, går det til slutt mye landbruksjord ut av produksjon.

Øystein Lynum på stedet han ønsker å bygge

VENTER PÅ SVAR: Øystein Lynum nekter å gi opp. 76-åringen venter fortsatt i spenning på nytt svar fra Fylkesmannen.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Dette er «høl i hauet»

Nå har Lynum skrevet brev til Fylkesmannen for å fortelle at dette også er et spørsmål om helsa hans, og for å si at han mener avslaget delvis er gitt på feil grunnlag.

– Det er riktig at jeg har bedt om å skille ut ei egen tomt fra gården. Men når jeg er borte, skal den som sagt tilbake til Svedjan. Jeg nekter rett og slett å gi opp – for jeg syns dette er så «høl i hauet».

– Skal jeg være den eneste bonden i Verdal som ikke får sette opp kårhus på gården? Det kan jeg bare ikke godta, sier Øystein Lynum.