Satt i denne stolen og danset: – Jeg fikk plutselig et slag i hodet

En helt vanlig ettermiddag i Trondheim, med Mc Donalds-mat, gutteprat og musikk i stua, endte med et blodig dobbeltdrap.

Den overlevende var den første som ble angrepet av den tiltalte 18-åringen. I retten forklarte han at han plutselig fikk et slag i hodet.

– Jeg fikk vondt i hodet og besvimte nesten. Det var vanskelig å reise seg, men jeg klarte det, sa han i forklaringen sin i Sør-Trøndelag tingrett.

Han var den første i vitneboksen i rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapsforsøk og å ha drept Reza Alizada og Nasratullah Hashimi. Rettssaken foregår frem til tirsdag neste uke.

Snakket om hvordan de skulle bli rike

Den overlevende snakket rolig og behersket på spørsmålene fra aktoratet og dommer Leif Otto Østerbø. Han startet med å fortelle hva som skjedde i forkant av drapene mandag 17. september i fjor.

Reza Alizada og den overlevende 18-åringen skal ha spist middag på Mc Donalds. Etter det møtte de Nasratullah Hashimi på kjøpesenteret Trondheim Torg, som inviterte de to kameratene hjem til seg i Prinsens gate 10. Der bodde Hashimi med den nå tiltalte 18-åringen.

Den overlevende forteller at de så på musikkvideoer. Han satt i en lenestol nærmest tv-en. De to kameratene hans, som nå er døde, satt i en treseters sofa bak ham.

Den tiltalte skal ha gått litt til og fra stua. Han skal blant annet ha vært på kjøkkenet for å lage mat og på soverommet for å be.

– Jeg satt i stolen og danset. Jeg danset med føttene og gjorde artige ting, fortalte den overlevende i retten.

I tillegg snakket de om hvordan de kunne tjene mye penger.

Politiet har gått gjennom telefonene til de fire involverte. Den overlevende har blant annet søkt på «hvem er den rikeste mannen i verden».

Den overlevende kan ikke fatte at de gjorde noe som provoserte tiltalte.

Lagde mat til tiltalte for å ønske ham velkommen

Den tiltalte skal ikke ha deltatt noe særlig i samtalene med de andre. Det pleide han sjelden å gjøre, forklarte den overlevende i retten.

De fire er fra Afghanistan. Alle snakket dari, bortsett fra tiltalte, som snakker pashtun. Både den tiltalte og den overlevende sa i retten at språket ikke var en hindring.

I forklaringen sin sa den overlevende at tiltalte var mye alene, og at kameratene ofte inviterte ham til å være med dem.

Da tiltalte kom til Trondheim i august og flyttet inn med Hashimi, lagde kameratene en afghansk rett til ham for å ønske ham velkommen.

I retten ble den overlevende spurt om han merket noe uvanlig med tiltalte på drapsdagen. Han svarer kontant nei. Videre fortalte han at han ikke kan forstå at den nå tiltalte 18-åringen var psykotisk.

Den overlevende forklarte i retten at han sliter mye etter at hans beste venner gikk bort.

– Det er vanskelig for meg. Jeg er ikke ute lenger, er bare hjemme. Jeg har ingen å gå ut med, sa han.

Videre fortalte han at han er glad i husvertene sine, og at de passer på ham.

Tiltalte: – Føltes som jeg befant meg i en grav

Den dobbeltdrapstiltalte 18-åringen har også forklart seg under rettssakens første dag.

Han har gjentatt en rekke ganger at han ikke husker noe fra drapene.

18-åringen forteller at han heller ikke husker noe av det han tidligere har sagt til politiet.

I avhørene har tiltalte fortalt at han ville ta livet sitt, eller bli drept, da han innså at han hadde tatt livet av noen «med sine egne hender».

Han har sagt at han lette etter et sted å drepe seg selv da han ble pågrepet og skutt i foten av politiet.

Den tiltalte var på seks asylmottak fra han kom til Norge i 2015 til han flyttet til Trondheim i august i fjor. Han forteller om en traumatisk tid i Afghanistan før han flyktet. Faren, moren og de to brødrene ble drept i Afghanistan.

Mens han var på asylmottak i Lyngdal, begynte tiltalte å føle seg utenfor. Han følte at vennene var lei av ham og at de ikke ville være sammen med ham mer. Han begynte å gruble på hvorfor.

– Før det hadde jeg et godt liv, vi trente og spiste sammen på mottaket, sa han via tolken sin.

I retten fortalte han også at han mistrivdes sterkt i leiligheten han delte med Nasratullah Hashimi i Trondheim. Han syntes den var trang, og følte seg innestengt.

– Det føltes som jeg befant meg i en grav, sa han.

Han fortalte at han ikke hadde noe imot at Hashimi stadig hadde besøk i leiligheten. Videre forklarte han at han fikk hodepine hvis det ble for mye støy og snakk, på grunn av den psykiske tilstanden han har vært i.

Rettspsykiaterne har konkludert med at den tiltalte var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og at han har diagnosen paranoid schizofren.

Påtalemyndigheten vil legge ned påstand om tvungent psykisk helsevern.