Barnevernet slått ut av sykemeldinger – over 100 barn i kø for å få hjelp

Sakene har hopet seg opp over mange måneder. I de verste tilfellene er det mistanke om vold og overgrep.

Illustrasjon barnevern

VENTER PÅ HJELP: Det har hopet seg opp med saker i barnevernet i den lille regionen i Trøndelag. Statsforvalteren er bekymret. Illustrasjonsfoto tatt ved en annen anledning.

Foto: Anette Skafjeld

– Dette er alvorlig, for det omfatter så mange barn og familier som har det vanskelig, og som barnevernet har både et ansvar og forpliktelse til å få gitt hjelp.

Det sier oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Erik Stene.

Den siste måneden har Statsforvalteren hatt en rekke krisemøter med kommunene som omfattes av Midtre Namdal barnevern; Namsos, Overhalla og Flatanger.

Over 20 prosent av de ansatte i barnevernet er sykemeldt. Blant disse er leder og nestleder i barnevernet, samt oppvekstsjefen i Namsos kommune.

Sakene har hopet seg opp, og ifølge dokumenter Namdalsavisa henviser til, er det per nå snakk om 105 barn som ikke får den hjelpen de trenger. Dette har økt fra 51 bare siden desember.

Erik Stene

FØLGER SITUASJONEN TETT: Oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Erik Stene, er i kontinuerlig dialog med kommunene i Midtre Namdal.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Gjentatte bekymringsmeldinger

En del av sakene begynner å bli flere måneder gamle – enkelte har ligget på vent i over et halvt år.

Barnevernet har i noen saker mottatt gjentatte bekymringsmeldinger uten å ha hatt kapasitet til å følge opp, og en del tilfeller har såpass høy alvorlighetsgrad at de regnes som hastesaker.

– Det er snakk om vold i nære relasjoner – mistanke om vold og overgrep, sier Stene.

– I normaltider hadde barnevernet håndtert situasjonen, men når én av tre på det verste ikke har vært på jobb, og ledelsen ikke er til stede, så blir det krevende.

Unormal økning

Ifølge kommunedirektør i Namsos, Jostein Grimstad, var det allerede i høst sykemeldingene begynte å tikke inn.

Ved siden av dette har det etter at koronapandemien slo inn, vært en unormal økning i både antall saker og alvorlighetsgraden i sakene.

– Sykemeldingene, flere saker, og mange vanskelige saker som krever mye tid, har gjort at vi har havnet i en ikke særlig bra situasjon nå, sier Grimstad.

Kommunedirektøren sier videre at det er forskjellige årsaker til hvorfor folk har blitt sykemeldt, uten at han kan gå nærmere inn i detaljene.

Jostein Grimstad, kommunedirektør i Namsos

VIL TENKE LANGSIKTIG: Man må løse de umiddelbare problemene nå, men også unngå at lignende skjer i framtiden, mener kommunedirektøren i Namsos, Jostein Grimstad.

Foto: Ole Morten Melgård / Namsos kommune

Små marginer

Dette er ikke første gang barnevernet i Midtre Namdal sliter. Blant annet vanket det en historisk bot i 2014, etter at 149 saker hadde blitt henlagt ulovlig.

I 2016 havnet Midtre Namdal barnevern også på bunn i Kommunal Rapports kommunebarometer.

Oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren, Erik Stene, avviser at situasjonen nå er en følge av tidligere kriser. Han ser de har klart å få barnevernet på solid grunn siden den gang.

– Dette er vanskelige tjenester som er i stadig utfordring – både med å rekruttere og beholde folk i barnevernet. Slik har det vært over tid.

Stene sier videre at det ble tatt tak med kraftig oppbygging av tjenesten etter boten i 2014, og at ting har fungert godt de siste årene.

– Dette viser mer at det er små marginer, og når det butter, så butter det skikkelig. Men jeg er helt trygg på at her kommer kommunene og tjenestene til å komme på trygg og god grunn igjen.

Må prioritere

Kommunene i Midtre Namdal jobber nå tett sammen med Statsforvalteren for å finne en løsning.

I første omgang dreier det seg om å få inn flere kompetente folk. Det kan være snakk om å hente folk fra andre avdelinger i kommunene, eller folk utenifra som har barnevernserfaring.

– Vi må også være tydelige på prioriteringer og handlingsorientert, slik at vi får tatt de mest alvorlige sakene, sier Grimstad.

– Da vil vi prioritere etter alvorlighetsgrad og hvor gamle sakene er. Noen begynner å bli flere måneder gamle, og det er ikke bra.

I tillegg må barnevernet rustes bedre for framtida, påpeker kommunedirektøren.

– Vi må benytte anledningen til å se framover. Hvordan skal vi unngå at slikt skjer igjen, sier han.

– Da må vi se på ikke bare antallet ressurser i barnevernet, men også hvordan vi jobber.