Småord skaper trøbbel i dansk-norsk ekteskap

– Jeg kan for eksempel si til Jimmi, «nå MÅ du ta oppvasken før jeg kommer hjem». Og når jeg kommer hjem, så har han ikke gjort det.

Som i de fleste forhold, er de små hverdagstingene kilde til konflikter hjemme hos Hanne og Jimmi Berger. Men når språklige misforståelser blander seg opp i det hele, skaper det litt ekstra krøll.

Tospråklig trønder

Hanne Berger fra Trondheim flytta til København i 1996 for å studere til sykepleier.

– Jeg har alltid vært en sånn som satt bakerst i klasserommet. Men da jeg kom hit, innså jeg fort at jeg måtte sette meg på første rad. Jeg satt nesten på fanget til læreren for å greie å henge med på hva han sa.

Likevel tok det ikke lang tid før Hanne kasta seg ut i dansken.

– Jeg har alltid hatt lett for å ta dialekter, og jeg var en av de første blant de norske studentene som begynte å bruke danske ord. Da jeg skulle i min første praksis, slapp jeg bukseselene, som jeg pleier å si.

Da Hanne ble sammen med Jimmi etter to år i Danmark, snakka hun allerede dansk.

Da jeg besøker henne på jobben, veksler hun mellom å snakke «pære dansk» til kollegene og kav trøndersk til journalisten.

Avsløres av vokalene

Hanne jobber på et aldershjem i Brøndby utenfor København. Arbeidet med mennesker og behovet for å skape nærhet til dem, har vært en ekstra katalysator for å legge helt om til dansk. Og kollegene skryter av henne.

– Hanne snakker fint dansk. Vi kan slett ikke stoppe henne, ler Bettina.

Men en annen kollega, Karina, sier vokalene til Hanne av og til avslører at hun er norsk.

– Hvis Hanne skal stave noe for meg, må hun si O for Ole og sånne ting, forteller Karina.

Små falske venner

Men så var det disse to lumske småordene da. Må og skal.

– De to ordene der har virkelig satt ekteskapet på prøve, sier Hanne.

Det kan språkforsker Arne Torp godt forstå. Ordet «må» er et godt eksempel på en såkalt falsk venn.

– «Må» på dansk betyr det samme som «may» på engelsk. På norsk kan du oversette det med «få lov til», forteller Torp.

Det er også noen dialekter på Sørlandet som bruker «må» på samme måte som i dansk.

– Men da legger de gjerne til et adverb, «du må godt ta oppvasken», sier språkforskeren.

– I gammelnorsk brukte man ordet «må» på samme måte som det brukes i dansk. Så i denne sammenhengen er det moderne norsk som har skeia ut. Som regel er det dansken som pleier å skeie ut, ler Arne Torp.

Så når Hanne sier til Jimmi at han MÅ ta oppvasken, betyr det på dansk at han gjerne kan kan få lov til ta oppvasken.

– Hanne ble jo virkelig fortvila den gangen hun kom hjem og så at jeg ikke hadde tatt oppvasken, sier ektemannen Jimmi.

Krangelen som fulgte førte til at de begge innså at ordet «må» hadde ulik betydning på norsk og dansk, og at dette lille ordet var årsaken til hele krangelen.

– På dansk må man si: «Du SKAL ta oppvasken», sier Hanne.

– Tenk, dette styrer vi fremdeles med, etter 16 år.

Pinlige misforståelser

Men lenge før ekteskap og oppvaskkrangling og andre trivialiteter kom inn i livet til Hanne, var hun en ung norsk student i København, som prøvde så godt hun kunne å lære språket i det nye hjemlandet sitt.

– Da jeg hadde min første praksis på et aldershjem, spurte jeg en eldre dansk herre om jeg skulle hjelpe han med å kneppe skjorta. Han så rart på meg, men sa ingenting.

Seinere oppdaga Hanne at å kneppe betyr å ha sex på dansk.

– Og så var det det morgenbrødet da.

«Å gi morgenbrød» er en tradisjon i Danmark. Når man har bursdag, eller har fått ny jobb, tar man med seg ferske bakervarer til kolleger eller til familien om morgenen. Den unge studenten Hannes assosiasjoner til morgenbrød, var noen ganske andre.

– Mens jeg bodde i kollektivet kunne jeg bli ringt opp klokka sju om morgenen, «Kasper gir morgenbrød, kaffe og gammeldansk», og det, ja, du vet. Vel bekomme.

Hør Språkteigens spesialsending om de skandinaviske språkene, søndag 2. november kl. 09.05.