Normal

Opplevde alle gårdbrukeres mareritt

Odd Sæheim fra Sparbu i Nord-Trøndelag er glad for at landbrukets brannvernkomité nå krever bedre sikring i fjøs.

Fjøset til Odd Sæheim brant for fire år siden, men det er fremdeles sterkt å tenke på den dagen. Han er glad for at landbrukets brannvernkomité nå krever bedre brannsikring i fjøs.

SE VIDEO: For Odd Sæheim er det fortsatt trist å tenke på dagen i april i 2011 da det begynte å brenne på gården hans.

– Jeg har sett hvor mange husdyr som kan gå tapt i brann, og da blir det veldig trist for gårdbrukeren, sier bonde i Sparbu i Nord-Trøndelag, Odd Sæheim til NRK.

60 år gammelt fjøs

Det var i april i 2011 at det begynte å brenne på gården til bonden i Sparbu. Den startet i et verksted og spredte seg raskt til driftsbygningen. 50 kyr befant seg på gården da flammene herjet, og det ble bestilt nødslakt.

– Vi fikk heldigvis ut alle dyrene, sier Sæheim.

Fjøset var derimot ikke mulig å berge, og det 60 år gamle trebygget brant ned til grunnen.

brann sparbu

REDDET DYRENE: Fjøset til Odd Sæheim begynte å brenne i april i 2011, men nødetatene klarte å redde alle dyrene.

Foto: NRK

Nye sikringskrav

I 2014 tok 235 driftsbygninger fyr i Norge og over 20.000 dyr omkom. Landbrukets brannvernkomite og Norsk elektronisk komite har derfor utarbeidet nye retningslinjer som nå er ute på høring.

– Landbrukets brannvernkomite tok initiativ til de nye retningslinjene fordi landbruksbygg har et langt mer aggressivt innemiljø enn lager- og driftsbygninger i andre næringer, opplyser styreleder Pål-Arne Oulie til Nationen som først omtalte saken.

Landbruksbygg krever mer av elanlegg fordi de inneholder mer støv, ammoniakkgass og fuktighet som fører til rust og slitasje. I tillegg kan elanlegg bli utsatt for fysiske påkjenninger fra husdyr.

– Resultatet er at det fortere oppstår feil i anleggene, som kan resulterer i brann, sier Oulie.

Ekstra kostnad

Geir Schiefloe

HMS-rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning, Geir Schiefloe.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

De årlige skadekostnadene på grunn av brann i landbruket ligger på rundt 500 millioner kroner i året, og antall branner har økt de siste årene. Komiteen håper at de nye retningslinjene kan bidra til færre tragedier og færre omkomne dyr.

– For den enkelte utøver vil det påføre en ekstra kostnad, men jeg tror de aller fleste ser at det må til, sier HMS-rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning, Geir Schiefloe til NRK.