NRK Meny
Normal

Ny operascene har Riksantikvarens velsignelse

Scenografien for operaen på Steinvikholmen er ny i år, og tar i bruk hele berget ved slottsruinen. Gamle konflikter om slitasje på kulturminnet er for lengst lagt bort.

Scenograf Anne Spets viser frem den nye scenografien for operaen på Steinvikholmen

MYE NYTT: Scenograf Anne Spets viser frem den nye scenografien for operaen på Steinvikholmen. Hele berget nedenfor slottsmuren skal tas i bruk.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Den største endringen er at vi tar i bruk terrenget utenfor borgen, sier scenograf Anne Spets til NRK.

Operaens nye regissør av året, Stein Sturla Hungnes, har gjort store endringer i operaen.

– Dansere er med under hele forestillingen. Nye roller har kommet til. Sangene er de samme, men musikken er flyttet på og tilpasset den nye regien, forteller Spets.

Riggingen av tribunen og scenografien er i innspurten på Steinvikholmen

I INNSPURTEN: Riggingen av tribunen og scenografien er i innspurten på Steinvikholmen. Prøvene for årets operaoppsetning starter til helga, og premieren er 6. august.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Hun gleder seg til at hele berget mellom slottsruinen og gressletta nedenfor skal befolkes av dansere, solister, kor, soldater og andre statister. Scenografien bygges ferdig denne uka, før prøvene starter til helga.

– Det blir fantastisk spennende, tror en spent scenograf drøye to uker før premieren.​

Fra hissig til god tone

Oppsetningen ble fra starten i 1993 spilt inne i det over 450 år gamle kulturminnet. Fortidsminneforeningen, som eier ruinen, mente etter hvert at dette førte til for mye slitasje. Det ble strid og personangrep, og daværende Steinvikholm Musikkteater hevdet at formannen i Fortidsminneforeningen i Trøndelag hadde kalt operasjefen ei «merr».

Forholdet til operafolket har tidligere vært anstrengt, vedgår styreleder Margrethe Stang i Fortidsminneforeningen i Trøndelag.

(Saken fortsetter under bildet)

Snekker Magnar Valstadsve bygger trapp for erkebiskop Olav Engelbrektsson

BISPETRAPP: Snekker Magnar Valstadsve bygger trapp for erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– I en periode for 15 års tid siden gikk det litt høye bølger. Men vi er svært glade for at vi fra begge sider har jobbet for å legge den perioden bak oss, sier Stang til NRK.

– Det er tross alt en veldig positiv ting å samarbeide om operaprosjektet. Det skaper mye entusiasme rundt ruinen i lokalbefolkningen, også nasjonalt.

Skryter av samarbeidet

Den nye scenografien har små trehus eller hytter, avsatser og plattinger, trapper og taustiger. Dette krever tilpasninger på området, og noe må boltes fast i berget. Både scenografen og Fortidsminnneforeningen skryter av samarbeidet om å få til løsninger.

– Vi fikk tidlig vite om planene om å rigge til scenen og tribunen på en ny måte. Så har vi justert planene litt etter hverandres behov, sier Stang.

Selv om Fortidsminneforeningen eier ruinen, legger Riksantikvaren rammene fordi eiendommen er fredet. Det er også Riksantikvaren som godkjenner planene.

(Saken fortsetter under bildet)

Steinvikholmen med ruinen av Steinvikholm slott

ERKEBISKOPENS SLOTT: Steinvikholm slott tilhørte Olav Engelbrektsson, Norges siste erkebiskop fra 1523 til han flyktet fra Norge i 1537. Det betydde samtidig slutten for den katolske kirken i Norge og norsk selvstyre, og starten på flere hundre års dansk overherredømme.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Neppe inn igjen

Fortidsminneforeningen ser ikke for seg at operaen skal spilles innenfor slottsmurene igjen på et senere tidspunkt, hvis det ikke blir teknisk mulig å løse det uten slitasje.

Scenograf Spets vil heller ikke flytte operaen igjen.

– Vi synes det fungerer svært bra å være utenfor. Du får en helt annen intimitet med publikum, og en helt annen frihet til å bruke området og scenografien. Inne i borgen er du mer bundet opp i de naturlige kulissene, avslutter hun.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25