Hvis dette skal lykkes, må justisminister Knut Storberget (Ap) treffe beslutning i en sak som allerede er vurdert og avgjort av norske domstoler.
– Vi ønsker at staten skal frafalle foreldelsesinnsigelsen som staten vant fram med i retten, slik at Hammern kan få prøvet erstatningskravet på nytt, sier Sigurd J. Klomsæt til NTB.
Klomsæt har i et brev til Knut Storberget bedt om svar innen fredag 19. mai på om statsråden og Justisdepartementet vil «vise imøtekommenhet for å løse denne saken i minnelighet».
– Brevet er til behandling, sier informasjonsrådgiver Trond Øvstedal i Justisdepartementet til NTB.
Knut Storberget var i Brussel torsdag, og Øvstedal kunne ikke si om Klomsæt vil får svar innen den fristen som er satt.
Menneskerettsbrudd
Ulf Hammern ble i Frostating lagmannsrett i 1994 frifunnet for tiltalen om seksuelt misbruk av ti barnehagebarn i Bjugn. I den etterfølgende erstatningssaken i 1995 ble han tilkjent 170.000 kroner i oppreisning og erstatning.
Men Frostating lagmannsretts kjennelse i erstatningssaken inneholdt formuleringer som opprettholdt mistanken om at Hammern var skyldig i overgrep. Saken ble derfor brakt inn for EMD. Der fikk Hammern og hans daværende advokat Christian Wiig i 2003 medhold i at lagmannsrettens kjennelse var i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK).
Foreldet
Etter dette fremmet Ulf Hammern et nytt erstatningskrav, denne gang på 1,7 millioner kroner. Men staten ved Regjeringsadvokaten hevdet at erstatningskravet var foreldet, fordi det var gått mer enn fem år. Sør-Trøndelag tingrett og til sist Høyesterett ga staten medhold.
Ulf Hammern og hans nye advokat, Sigurd J. Klomsæt, brakte denne avgjørelsen inn for Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg i desember i fjor. Domstolen har ennå ikke tatt standpunkt til om saken skal behandles eller avvises. I mellomtiden forsøker Klomsæt å få i stand en minnelig ordning for sin klient.
Feilvurderinger
Som ledd i arbeidet med erstatningssaken har advokat Klomsæt fått to internasjonale spesialister, professorene Astrid Heger og Joice Adams, til å vurdere på nytt de medisinske funn som medførte at påtalemyndigheten – og de medisinsk sakkyndige i straffesaken – mente at barna i Bjugn var blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Konklusjonen fra Heger og Adams er at de sakkyndige tok feil, og at de medisinske funn ikke var tegn på seksuelle overgrep.
Også i norske fagmiljøer har det har lenge vært akseptert at funn som i 1993 ble tolket som tegn på seksuelle overgrep, ligger innenfor det som er normale variasjoner på barns kjønnsorganer.