Hevder å ha gjort det de kan for Arvid Birkeland

– Vi ser jo selvfølgelig at dette er vanskelig for Birkeland, sier avdelingsdirektør Aage Aase i Økokrim til NRK.

Trondheimsmannen Birkeland har i fem år vært etterforsket etter at han ble arrestert for hvitvasking av penger i Brasil.

Økokrim og norske myndigheter har konkludert med at Birkeland ikke var involvert i hvitvaskingen, men likevel ble nordmannen dømt til 11 og et halvt års fengsel i Brasil tidligere denne uka.

I tillegg må han betale to millioner kroner i bot.

• Les også: Birkeland ber Norge om hjelp

Rystet over manglende hjelp

Det er usikkert om den brasilianske dommen har tatt hensyn til dokumentene fra Økokrim.

Per Sandberg, leder av justiskomiteen på Stortinget, var rystet da dommen ble kjent gjennom NRK tirsdag denne uka.

Han har fulgt saken i flere år, og mener at norske myndigheter ikke har gjort nok for å hjelpe Birkeland.

– Her har norske myndigheter gjennom Økokrim indirekte satt Birkeland opp i denne situasjonen i Brasil, sa Sandberg.

Det er ikke Økokrim enige i.

– Vi skal være åpne for å lytte til ting som kunne vært gjort annerledes, men slik vi ser det så er saken håndtert på en ryddig måte fra vår side, sier Aase.

– Vi har fulgt reglene

Han viser til rapporten fra Sivilombudsmannen, som i 2010 ikke fant noen grunn til å kritisere Økokrims behandling av saken.

Aase mener de har gjort det som kreves for å sørge for at dokumentene har kommet fram til riktig sted og riktig person.

– Dokumentene i denne saken er fremsendt i henhold til gjeldende regler for internasjonalt politisamarbeid, så vi føler at vi har fulgt reglene for fremstilling av informasjon.

Tror ikke dokumentene er så avgjørende

Økokrim vil nå se på den 271 sider lange dommen.

– Vi vil selvfølgelig foreta oss ting for å sette oss inn i domspremissene og se om vi har oppfattet dette korrekt, sier Aase.

Han sier de har hatt en omfattende dialog med Birkeland i denne saken.

– Det er vel slik at Økokrim har en noe annen oppfatning enn Birkeland om hva saken i Brasil bygger på. Vi har det bestemte inntrykket at den informasjonen som er sendt over fra Økokrim ikke er så avgjørende som Birkeland har fremholdt.

• Les alt om Birkeland-saken her

– Det er ikke Økokrim som bestemmer

Økokrim synes det er vanskelig å kommentere selve dommen, fordi de ikke har lest den ennå.

Men ifølge dem kan papirene om at Birkeland ikke var med på hvitvasking av penger fortsatt ha vært en del av saksdokumentene, selv om det skulle vise seg at det ikke står noe om det i dommen.

– Det er ikke Økokrim som bestemmer hvilke dokumenter som skal vektlegges og hva som skal tas inn i saken. Men vi har sendt dokumentene over til Brasil på Birkelands oppfordring, og bedt om at de blir tatt inn som en del av saksdokumentene, sier Aase.

Justisdepartementet har flere ganger fått kritikk i saken, blant annet for å være for defensive.

I en e-post til NRK skriver Justisdepartementet i dag at norske myndigheter ikke på noen måte kan instruere utenlandske myndigheter eller iverksette tiltak i utlandet.

– Dersom for eksempel en rettsanmodning om innhenting av bevis blir etterkommet og oversendt, vil det være opp til anmodende lands myndigheter å vurdere hvilken betydning disse bevisene skal ha i den aktuelle straffesaken, skriver Justisdepartementet.

Her kan du lese hele svaret fra Justisdepartementet:

"Utgangspunktet er at alle stater er suverene innenfor sine områder. Dette innebærer at norske myndigheter kun har jurisdiksjon, dvs anledning til å utøve myndighet, innenfor Norges grenser. Norske myndigheter kan derfor ikke på noen måte instruere utenlandske myndigheter eller iverksette tiltak i utlandet. Dersom en norsk statsborger kommer under strafforfølgning i utlandet har norske myndigheter ikke anledning til å direkte gripe inn i prosessen i det landet. Tilsvarende kan ikke utenlandske myndigheter gripe inn i eller påvirke en straffesak mot en utenlandsk borger i Norge.

Norske myndigheter kan bidra i forbindelse med en strafforfølgning i utlandet hvis vi får en anmodning om rettslig bistand fra et annet lands myndigheter, en såkalt rettsanmodning. Norske myndigheter etterkommer slike anmodninger så lenge dette er i overensstemmelse med norsk rett, både i de tilfellene vi har en folkerettslig forpliktelse til det (internasjonal konvensjon eller bilateral avtale med det aktuelle landet), men også overfor land vi ikke har en avtaleforpliktelse med. Slik internasjonal rettslig bistand kan være både bistand til å forkynne dokumenter overfor personer som er bosatt i Norge og å innhente bevis i Norge, for eksempel foreta vitneavhør, ransaking og beslag m.v. Dersom for eksempel en rettsanmodning om innhenting av bevis blir etterkommet og oversendt, vil det være opp til anmodende lands myndigheter å vurdere hvilken betydning disse bevisene skal ha i den aktuelle straffesaken.

Justis- og beredskapsdepartementet har en ren formidlingsfunksjon ved behandlingen av rettsanmodninger. Det gjelder også i denne aktuelle saken. Departementet forestår altså ikke arbeidet med å besvare rettsanmodningen selv, det er det kompetent myndighet i Norge som gjør, i dette tilfellet Økokrim."