Oddekalv prøvde å kuppe P1-program

Det var også et skikkelig bikkjeslagsmål internt i NRK da radioprogrammet Norgesglasset skulle på lufta for første gang i 1994.

For Oddekalv var absolutt ikke alene om å hate ideen om at et nytt og folkelig radioprogram i NRK skulle ta opp konkurransen med kommersielle radiokanaler.

Stemninga i NRK var på frysepunktet da vaktsjef Bjørn Johan Jacobsen reiste til Bergen for å legge ned programmet «Middagsstund», deres sendetid måtte ofres for det som skulle bli Norgesglasset på P1.

– Det hang istapper fra taket og sto tollkniver i veggene. Det var ei mystisk og uhyre kald stemning, forteller han.

Det gjorde ikke akkurat saken bedre at det skulle bli sendt fra byrivalen Trondheim.

– Oddekalv braste inn som en vill diktator

Plutselig smalt det i døra. Og inn marsjerte en mann i militæruniform. Kurt Oddekalv begynte å gå rundt møtebordet, mens han ropte at programmet ikke skulle legges ned.

– Han var som en søramerikansk militærdiktator, og ingen visste hvorfor han var der.

Plutselig smalt døra igjen og Kurt Oddekalv var borte.

– Jo da, jeg husker det, humrer Oddekalv 20 år senere.

Kompisene som jobbet i «Middagsstund» hadde fortalt at det skulle være et møte i NRK, men han troppet opp på eget initiativ.

– Stor ytringsfrihet

– Jeg kom for å si det jeg mente for jeg var så forbanna. En del radioprogrammer er institusjoner, folk gleder seg til å høre og venter på dem. De er en del av den norske folkesjelen.

20 år senere har han forsonet seg med at Norgesglasset tok over sendetida, og er til og med ganske fornøyd.

– Det har blitt jævlig bra, det er det kreativt program som faktisk tillater at man uttaler seg ganske frimodig, sier han.

Folkets radioprogram

Det at folk som lytter til Norgesglasset skal få noe igjen for at de lytter, at de skal lære noe nytt og samtidig gjerne få et smil om munnen var ingen selvfølge i 1994.

– Det var banebrytende fordi det var det første radioprogrammet i Norge som gjennomførte en lytterundersøkelse, og vi ble sterkt kritisert for at vi skulle «please lytterne» så til de grader, forteller Jacobsen.

Og lytterne ble faktisk ganske så tilfredsstilt, for hver dag er det fortsatt rundt 700 000 som får servert alt fra de bitte små spørsmål i livet:

til historisk informasjon:

I det «fargerike hverdagsmagasinet» som skulle være en konkurrent til kommersielle radiokanaler har det også blitt plass til undring:

og harme:

For ikke å snakke om den tabben redaksjonen fortsatt gremmer seg skikkelig over:

• Husker du saken om ebolasykepleieren, de første kvinnene og om Ingrid Anette som håpet hun ville dø under operasjonen?

Styrer unna navlelo

Mottoet til Norgesglasset er i dag «fra hele landet, til hele landet». Og målet er å gi folk informasjon uten å være belærende eller fordummende.

– Jeg er veldig stolt over at Norgesglasset har klart å holde fokus på folkeopplysning. Det er en befrielse i ei tid da folk må snakke om navlelo fordi de ikke har budsjett til annet, sier Jacobsen, som i dag jobber i P1+.

– En laginnsats

I dag er det stemmen fra Gudbrandsdalen, Pål Plassen som er Norgesglasset.

– Det beste med Norgesglasset er responsen fra dem som hører på oss. En lytter jeg møtte slo ut med armene og sa «dere er mitt beste selskap, og hvor skal jeg ellers lære noe». Det varmer, sier Plassen.

Lytterne har også bidratt til store prosjekter i Norgesglasset, som Postkort fra livet, Sangen om Norge, Norgesglassets budstikke og Norgesglassets 1814-sendinger.

Men Plassen er også ivrig etter å skryte av laginnsatsen bak kulissene i Norgesglasset.

– Jeg har et fantastisk dyktig team i ryggen. Hver dag produserer vi en aktuell og forhåpentligvis interessant sending på bare et par timer. I tillegg har vi det utrolig hyggelig på jobb.

Hør Norgesglasset i NRKs radiospiller.