Millionsatsing på plaster skal redusere sykehusinnleggelser

Plasteret måler væskebalansen og varsler hvis du har for lite eller mye vann i kroppen.

Plaster som varsler fra om væskeinnhold i kroppen

VARSLER: Dette varsler fra om væskeinnholdet i kroppen din. Oppfinnelsen får skryt av helseministeren.

Foto: Mode Sensors

Et nytt plaster utvikla i Trondheim kan bidra til at flere tusen eldre og syke unngår å bli lagt inn på sykehus.

– Plasteret vil først være ferdig om et år. Men da håper vi det kan være med å redusere et stort antall sykehusinnleggelser i Norge som vi i dag har på grunn av dehydrering, sier Jørn Kværness i Mode Sensors.

Bedriften holder til i Trondheim der de i lang tid har jobba med å utvikle det nye plastret. Ifølge Kværness er det å holde væskebalansen utrolig viktig.

Det gjelder spesielt for eldre og en del pasientgrupper som kan bli svært syke hvis de ikke får i seg nok vann.

6000 færre liggedøgn

– Vi vet at dette koster helsevesenet enormt mye penger hvert år. Vi tror det i dag er 63.000 liggedøgn på sykehus per år i Norge pga. dehydrering. Hvis vi ved bruk av dette plasteret kan redusere dette med ti prosent betyr det 6000 færre liggedøgn, sier Kværness.

Resultater fra testing ved Innovasjonsklinikken ved Sykehuset Levanger gir også gode resultater. Her er plasteret testa på 16 pasienter ved dialyseavdelingen.

– Det er veldig artig å være med å prøve ut ny teknologi. Dette er framtida og plasteret har helt klart et stort potensial, sier forsker og overlege ved medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, Solfrid Romundstad.

Solfrid Romundstad, overlege Sykehuset Levanger

HAR TRO PÅ OPPFINNELSEN: Dette er framtida, mener overlege Solfrid Romundstad ved Sykehuset Levanger.

Foto: Vegard Woll / NRK

Bra for de eldre

Dialysepasientene på sykehuset i Levanger er ikke målgruppen for plasteret. Men de undersøkes fast tre ganger i uka og de får dermed svært gode målinger på om det fungerer som det skal.

Romundstad mener eldre hjemmeboende som kanskje har lett for å drikke lite og som bruker medisiner som påvirker væskebalansen er den viktigste målgruppen.

– For denne gruppen vil nok et slikt plaster helt klart kunne føre til færre sykehusinnleggelser, mener overlegen.

Olav Wanderås er en av de 16 pasientene ved sykehuset som har fått prøvd oppfinnelsen. Han synes det er artig å være med å bidra til slik testing.

– Det er viktig at det skjer ei utvikling og at man får testa ut nyvinninger som dette. Plasteret plaga meg ikke noe. Jeg merket nesten ikke at jeg hadde det på, sier Wanderås.

Olav Wanderås

FUNGERTE: Olav Wanderås har testa plasteret og synes det fungerer bra.

Foto: Vegard Woll / NRK

I tråd med regjeringens ønske

Ifølge helseminister Bent Høie er det utrolig viktig å sette inn innsatsen før det går galt og folk havner på sykehus. Han synes dette høres ut som et spennende og bra hjelpemiddel.

Høie mener derfor dette er helt i tråd med regjeringens ønske om å hjelpe flere hjemme og få ned antall sykehusinnleggelser.

– Nye, smarte løsninger som dette fører til at sykehuset kan komme hjem til den enkelte, og folk får muligheten til å leve et mer aktivt og selvstendig liv også med kroniske sykdommer, sier Høie.

Han skryter også at av sykehuset i Levanger som hjelper bedriften med testing. Høie mener det ikke har vært noen kultur for å samarbeide med private bedrifter og er glad dette er i ferd med å snu.

Bent Høie

VIL HA DETTE: – I tråd med regjeringens ønske, sier Bent Høie

Foto: Lill Christin Ludvigsen / NRK

100 millioner kroner

Men det gjenstår fortsatt mye testing og utvikling før de ferdige produktene kan festes på eldre og andre rundt om i landet.

Alle de 15 ansatte i gründerbedriften Trondheim jobber nå for å bli ferdige. Og det er ikke billilg å utvikle ny teknologi.

– Når vi er ferdige om et år regner jeg med vi har brukt 100 millioner kroner. Det har vi brukt før vi har solgt et eneste plaster, sier Kværness i Mode Sensors.

Helseminister Høie er enig i at prislappen for å utvikle helseprodukter som dette er høy. Men han er klar på at denne type utstyr må testes grundig.

– Dette skal brukes på mennesker. Da blir det kostbart utvikle fordi vi er nødt til å ha en høy standard med grundig testing i forkant, sier Høie.

Plaster som registrerer væske i kroppen

HØY PRISLAPP: Det koster omtrent 100 millioner kroner å utvikle plasteret.

Foto: Modes Sensors