Hopp til innhold

Skal avsløre om norske kyr har det godt

Dette er bildet landbruket ønsker at forbrukerne skal ha av den norske kua: Harmonisk i gresset, sunn og frisk. Nå skal et nytt målesystem avsløre hvor godt dyrene egentlig har det.

Kyr i gresset

UTE PÅ BEITE: De fleste norske kyr har det godt – men nå skal de få det enda bedre ved hjelp av et nytt verktøy med smilefjes som norske melkebønder tar i bruk.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Melkebønder over hele landet tar i disse dager i bruk et digitalt verktøy som samler alt av registrerte opplysninger om hvert enkelt dyr.

Dette blir sammenlignet med landsgjennomsnittet. Slik skal man finne ut hvordan dyrene har det.

Litt som ordningen med smilefjes som Mattilsynet har hatt for norske serveringssteder i flere år.

Det er Tine som står bak dette nye målesystemet.

– Det er ikke noe nytt at Tine-bonden er opptatt av dyrevelferd, og så er vi opptatt av å bli bedre hele tida, sier melkebonde og styreleder i Tine, Marit Haugen, til NRK.

Marit Haugen

MELKEBONDE: Marit Haugen er melkebonde på Beitstad i Steinkjer. Hun har stor tro på det nye dataverktøyet for dyrevelferd. Hun mener det vil bedre forholdene for dyr i norske fjøs.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

40 forskjellige opplysninger om hver ku

Som alle andre melkebønder er hun opptatt av at kua skal ha det bra, forklarer hun.

– Det er levebrødet vårt, og vi går sammen med dem hver dag. Så det skulle bare mangle at vi ikke var opptatt av at de har det bra, sier Haugen.

I den nye digitale velferdsindikatoren skal 40 forskjellige opplysninger om hver enkelt ku samles inn.

– For eksempel måler vi hvordan kalvene har hatt det, og hvordan ungdyrene våre har det, sier Haugen.

Kyr i fjøset

ØNSKER AT KYRNE SKAL TRIVES: Kolbjørn Nybø og Marit Haugen i Tine tror norske kyr vil få det enda bedre i framtida.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Ønsker å trygge forbrukerne

Kolbjørn Nybø er veterinær for Tine, og han har vært med på å utvikle verktøyet. Målingene vil gjøre det enklere for bøndene å følge med på kyrne, og eventuelt sette inn ulike tiltak.

– Om hvor mye dyret melker, om hvordan klauvene blir stelt, om når kalvene ble syke, og om de ble behandlet, sier Nybø og utdyper:

– Slik får vi en pekepinn på hvor det er forbedringsområder når det gjelder velferden, sier Nybø.

Målet er å trygge forbrukerne på at kua har hatt det godt – slik at folk fortsatt vil kjøpe melk.

– Jeg mener at dyr skal ha det bra. Jeg har ungdyr rett nedenfor huset der jeg bor, og jeg synes det er flott å se rene og fine dyre gå der og gresse, sier melkekjøper Arnstein Røsæg til NRK.

Melkebonde Haugen vil bidra til at forbrukerne får gode og sunne norske råvarer.

– Men for meg er det aller viktigste at dyrene har det bra. For da blir produktet også bra, sier Haugen.

Marit Haugen ved dataskjermen

ET SLAGS SMILEFJES-SYSTEM: Den nye velferdsindikatoren fungerer litt som ordningen med smilefjes som Mattilsynet har for norske serveringssteder.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Fortsatt lang vei å gå

Dyrevernalliansen har også fått med seg tiltaket.

– Dette er et bra og viktig prosjekt, og det er flott at bøndene får muligheten til å gjøre slike registreringer, sier kommunikasjonsleder, Live Kleveland.

Samtidig vil hun advare mot å ta prosjektet til inntekt for at alt er bra i norsk landbruk.

– Det endrer ikke at kua og kalven blir skilt straks etter fødselen. Det endrer ikke at de fleste hanndyr står hele livet innendørs på binge og aldri får slippe ut å se sollys. Så det er ikke tilstrekkelig for å gi norske dyr god velferd, men det er et viktig verktøy.

Live Kleveland

DYREVERNALLIANSEN: Live Kleveland mener prosjektet er godt, men påpeker samtidig at det ikke er tilstrekkelig for å ha god dyrevelferd.

Foto: Dyrevernalliansen