Hopp til innhold

Nytt liv til Trondheims eldste kraftverk

Øvre og Nedre Leirfoss Kraftverker er bygget om til moderne småkraftverk.

Trondheims eldste kraftverk er bygget om til moderne småkraftverk.

Det er investert 125 millioner kroner i Øvre og Nedre Leirfoss Kraftverker.

Ove Berggård

Ove Berggård, teknisk sjef i Statkraft.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Øvre Leirfoss kraftverk

Øvre Leirfoss kraftverk.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Hakekors på kraftturbin

Denne logoen ble brukt av Asea Per Kure tidlig på 1900-tallet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Det hadde vært veldig mye billigere å bygge nytt. Men vi har et ansvar for å ta vare på disse gamle praktbyggene. Og vi ønsker selvfølgelig å videreføre den tradisjonen og den arven som Trondheim kommune har nytt godt av i alle år, nemlig kraftproduksjon her i Nidelva, sier Ove Berggård, teknisk sjef i Statkraft.

Onsdag ble Øvre og Nedre Leirfoss kraftverker i Nidelva offisielt åpnet.

Ifølge Statkraft er de bygget om til typiske småkraftverk som utnytter vannet på en god måte.

Utbedringene har kostet 125 millioner kroner.

Kraftproduksjon i over 100 år

Det eldste kraftverket har levert strøm til folk i Trondheim siden 1901.

Nå er gamle anlegg og bygninger rehabilitert, og man har installert moderne kraftverksteknologi.

– De maskinene vi har faset ut er gamle og har gått lenge. De hadde sikkert gått ei stund til, men før eller siden hadde de stoppet, sier Per Morten Aunemo, kraftverksjef i Statkraft.

De to kraftverkene har fått tidsmessige aggregater som kan utnytte en pålagt minstevannføring på ti kubikkmeter i sekundet.

– Her har vi krav om minstevannføring som vi nå utnytter til kraftproduksjon i nye maskiner som har god virkningsgrad og som gir god og ren energi, sier Aunemo.

Maskin med hakekors

En av de gamle maskinene i kraftverket bærer en logo de fleste forbinder med helt andre ting enn produksjon av fornybar energi, nemlig et hakekors.

– Dette var firmalogoen til Asea Per Kure tidlig på 1900-tallet. Og så var det en annen herremann litt lenger sør i Europa som tok det i bruk som sitt varemerke utpå 30-tallet, forteller Per Morten Aunemo.