Hopp til innhold

Nå kan du sjekke hvordan Norges byer synker

Forskere har utarbeidet et nytt kart som viser bakkebevegelsene i hele Norge. Her kan man se hvordan områder i Trondheim, Fredrikstad og Oslo synker flere centimeter i året.

Deler av Bjørvika synker

BJØRVIKA SYNKER: Deler av Oslo sentrum synker 2–3 cm i året. Hele landet er kartlagt i det nye kartet InSAR, som viser hvordan landmassene har beveget seg siden 2015. Tjenesten bruker radardata fra Sentinel-satellitter 700 km over jorden.

Foto: INSAR NORGE

I dag lanserer Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter en gratis karttjeneste – som viser hvordan landmassene beveger seg.

Det nye kartet har fått navnet InSAR Norge, og her kan man blant annet se millimetersmå bevegelser i Norges byer.

– Dette verktøyet er helt unikt i verdenssammenheng, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Dag Anders Moldestad, til NRK.

Han sier at Norge er verdensledende på dette feltet. Kartverktøyet er det første offentlige av sitt slag i verden.

– Dette er et internasjonalt gjennombrudd for bruk av InSAR-teknikken, konstaterer Moldestad.

Yngvar Larsen og John Dehls har utviklet et nytt kart basert på satelittbilder

UTVIKLERE: Yngvar Larsen (Norut) og John Dels (NGU) er to av forskerne som står bak det nye kartet. Forskningsinstituttet Norut i Tromsø har vært med på å utvikle denne verdensledende teknologien.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Sentrum av byen synker

Fredrikstad er en av de norske byene som sakte, men sikkert synker. Det nye kartet viser at flere områder i sentrum synker opptil 1 cm i året.

– I mange byer er det innsynkning langs utbygde havnefronter, men her er det også flere andre områder av byen som synker inn. Så store bevegelser kan skape betydelige skader i bygninger, sier seniorforsker John Dehls ved NGU.

Bjørvika i Oslo synker opptil 2–3 centimeter per år. Områder som har beveget seg mest, blir fargelagt i rødt i kartet – slik som byområdene Presterød i Tønsberg og Ranheim i Trondheim.

Deler av Trondheim synker

SYNKER ET PAR CENTIMETER I ÅRET: Havneområdet i Trondheim og det nye boligområdet Grilstad Marina på Ranheim er i rødt – noe som betyr at området synker.

Foto: INSAR NORGE

Skremt av å se at nabolaget synker

– Jeg ble litt skremt. Vi som bor her vil følge med, sier Line Engseth i Trondheim.

Enseth er en av beboerne i det nye og eksklusive nabolaget Grilstad Marina i Ranheim ved Trondheimsfjorden. På tre år har nabolaget sunket med tre centimeter.

Hun frykter at dette vil gjøre det vanskeligere for henne å selge boligen i framtiden. Etter at Adresseavisen skrev om innsynkingen, ble Engseth og flere beboere urolige.

Lina Engseth, beboer på Grilstad Marina

BEKYMRET: Line Engseth bor i Grilstad Marina, og er usikker på hvordan verdien på boligen hennes påvirkes av bakkebevegelsene.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Trenger ikke være et problem

Men utbyggingssjef for Grilstad Marina, Frode Reinaas, beroliger med å fortelle at byggeprosjektet tok høyde for disse bevegelsene.

– Dette var vi forberedt på hele tida. Når man fyller opp et område, vil det sette seg over tid. Vi har på forhånd gjort undersøkelser med prognoser for hvor mye det vil sette seg, sier Reinaas til Adresseavisen.

Seniorforsker Yngvar Larsen ved Norut forteller at en landmasse i bevegelse ikke nødvendigvis er farlig.

– Hvis ting synker jevnt over tid, og hele huset synker med samme fart, er det ikke sikkert at det er et problem, sier Larsen til NRK.

Grilstad Marina

SYNKER: Grilstad Marina i Trondheim har sunket noe de siste årene, men utbyggeren mener det ikke er grunn til bekymring.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Ustabile fjellpartier

Selv om noen centimeter kanskje høres lite ut, forteller Larsen at konsekvensene av bevegelser i bakken rundt omkring i Norge kan være store – spesielt om det er snakk om ustabile fjellpartier.

– Ganger du to til tre centimeter med mange år, så begynner du etter hvert å snakke om meter. Og da kan ting begynne å løsne​​​​​, sier Larsen til NRK.

Foreløpig viser InSAR bare data fra 2015 og frem til i dag. Etter hvert som årene går vil satellittene oppdatere kartet og stadig forbedre det.

Fjellpartier beveger seg – Øya Rolla i Troms

ØYA TROLLA I TROMS: InSAR-bildet av Brustinden på sørspissen av Rolla viser bevegelser på opptil 2 cm i året (røde farger). Bevegelsene måles hovedsakelig i løsmasser, men også i punkter på fjell. GPS-data fra det ustabile fjellparti bekrefter at den øverste delen glider ned med 2-3 cm per år.

Foto: INSAR NORGE

Ti år med utvikling

Forskerne som har utviklet den nye karttjenesten har som mål å selge det videre til EU. Utviklingen har tatt ti år.

– Jeg er fornøyd, jeg har ventet lenge på at denne type data skal være åpent tilgjengelig for alle, sier seniorforsker John Dehls ved NGU.

– Dette er bare første lansering. Kartet vil forbedres når vi får mer data. Over tid får man mer og mer data, og resultatet blir bedre, sier seniorforsker Yngvar Larsen ved Norut.

Skyskraperen Millennium Tower

FLERE BYER RUNDT OM I VERDEN SYNKER: Skyskraperen Millennium Tower (midt på bildet) i San Francisco synker med mer enn 5 cm per år (røde punkter). Bygningene rundt beveger seg nesten ikke (grønne punkter).

Foto: ESA SEOM INSARAP study / PPO.labs/Norut/NGU