NRK Meny
Normal

Nyt kulda mens du kan

Fjorårsvinteren og årets kalde november i Norge er unntakene på en stadig varmere klode. Kalde vintre kan bli sjeldnere, tror klimaforskerne.

Fotokonkurranse "Kulde" Del 2

Streng kulde kan bli enm sjeldenhet i framtida, skal vi tro Ciceros forskningssjef Knut H. Alfsen.

Foto: Magnhild Bjørnarå

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Dersom du klager over kulda kan det være en mager trøst at vi her til lands går varmere tider i møte. Med rekordkald november er det vanskelig å tro at kloden vår allerede har blitt varmere enn på lenge.

Les også: Kuldesjokk på Østlandet

Rekordvarm klode

– 2010 ligger an til å bli et rekordvarmt år for Jorda, men ikke akkurat her hvor vi bor, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen i Cicero senter for klimaforskning.

Alfsen viser til at jorda de ti første månedene i 2010 har vært nøyaktig like varm som i det forrige rekordåret 1998, i følge tall fra den amerikanske forskningsorganisasjonen National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Gjennomsnittstemperaturen har så langt i år vært på 14,73 grader.

Spesielt har det vært mye varmere i den nordlige delen av Nord-Amerika. I år har det vært usedvanlig varmt i Canada, Midtøsten, nordøst i Afrika og store deler av Russland.

Men Europa og Australia har hatt kaldere vær enn normalt.

Les også: Kulda gir ekstra stor brannfare

Les også: Kulda gir høysesong for hjortekollisjoner

Kuldebelte

Temperaturer lavere enn 30 minusgrader er sjelden kost i Sør-Norge i november. Natt til torsdag var Bjorli kaldest i Sør-Norge med 30,1 minusgrader.

– I fjor vinter og i høst har vi vært del av et kuldebelte som strekker seg fra Øst-Sibir via Oslo til USA og det sørlige Canada, sier Alfsen.

– Vi er den kalde nesetippen på en febervarm klode, sier Alfson, som bilde på Jordas temperaturtilstand.

Varme og kalde området på jorda flytter seg nemlig rundt. Fordelingen av kulde og varme forandrer seg, mens i sum har Jorda opplevd en oppvarming.

Alfson peker på at Norge de siste 30 åra i gjennomsnitt har fått midler og kortere vintre.

Global oppvarming

Selv om det er vanskelig å tro for kulderammede nordmenn, så har temperaturen på Jorda økt med nesten 0,8 grader fra industrialiseringens spede begynnelse ca 1750 og fram til i dag.

Men det gjelder lufttemperaturen. Oppvarmingen av Jorda har ifølge klimaforskerne vært mye mer omfattende enn dette.

– Det meste av den økte energien på jorda har gått til å varme opp havet, sier Alfsen.

Ikke bare har havet blitt 1,4 grader varmere i følge klimaforskernes beregninger. Vann har dessuten en mye større evne til å ta opp i seg, og avgi varme enn luft.

– Hele 95 prosent av energioverskuddet vi samler opp på jorda går i havet.

Dersom prognosene til FNs klimapanel (IPCC) om at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 grader som følge av menneskelig påvirkning i tidsrommet 1990-2100, så vil de kalde vintrene bli sjeldnere og sjeldnere.

SKRIV DIN MENING: Tror du på menneskeskap global oppvarming, og at vi snart går mye varmere vintre i møte? Eller er de kalde vintrene tegn på at vi kan vente oss kaldere vintre i åra framover?