Anga onkel og kolleger i kampen for en nazistisk skole

Lærere anga både slektninger og kolleger i kampen for den nazistiske tro. Funn av nye dokumenter viser nå at konflikten mellom lærerne under krigen var større enn antatt.

Lærere i fangenskap i Kirkenes under krigen.

ARRESTERT: 1100 norske lærere ble i 1942 arrestert fordi de ikke ville melde seg inn i det nazistiske lærersambandet. På bildet ser vi lærere i fangenskap i Kirkenes.

Foto: Riksarkivet

For Vidkun Quisling og nazistene var lærerne helt avgjørende for å få med seg de yngste under krigen. Nå gir tidligere ikke kjente dokumenter mer kunnskap om lærernes kamp mot de nazistiske myndighetene under krigen.

I Namsos er det nylig funnet en rekke papirer som viser hvor store konflikter det var mellom lærerne under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945.

Anga sin egen onkel

I ett av brevene angir en ung og nazistisk lærer både sin egen onkel i Namsos, og flere kolleger til myndighetene. Fordi de ikke ville følge den nye nazistiske undervisningen:

«Jeg tør herved be NLS (Norges Lærersamband) ha sin oppmerksomhet henvendt på lærer Olav Pedersen Brøndbo, Høylandet, lærer Idar Ramstad, Høylandet, lærer Peter Rønning og Alf Vikholdt, Namsos, som samtlige bør fjernes fra sine stillinger.

Disse lærerne har utvilsomt vært ledere for opposisjonen mot NLS i høy grad, og vil muligens etter hvad jeg tror, reise en ny aksjon ved dertil egnet anledning. Bestyrer Nils Blenes, Namsos folkeskole, bør også skiftes ut og gå over i mindre betydningsfull stilling.

Heil og Sæl ...»

Lærerbrev fra krigen

ANGIVERI: Den unge Namsos-læreren ber i dette brevet myndighetene fjerne flere lærere både i Namsos og på Høylandet fordi de ikke hadde de riktige nazistiske holdningene.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Lederen i Landslaget for lokalhistorie sitter og blar i de gulnede dokumentene fra 1940-tallet. Og de forteller en historie som er lite kjent i dag.

– Det gikk så langt at det ble slagsmål på lærerrommet ved folkeskolen i Namsos. En av lærerne hadde en sønn i Hitlers tjeneste på Østfronten, og den andre hadde en sønn som fløy for de allierte. De begynte å slåss, forteller leder Gunnar Hojem i Landslaget for lokalhistorie.

Forsøkte å tvinge lærerne

Konfliktene startet for alvor da Vidkun Quisling og Nasjonal Samling i 1942 påla alle landets lærere å melde seg inn i det nazifiserte Norges Lærersamband.

– Hensikten var å gi norsk ungdom en nasjonalsosialistisk oppdragelse. Men det ønsket verken lærerne eller foreldrene å være med på. Med få unntak gjorde lærerne det klart at de ikke ville melde seg inn i Lærersambandet, ifølge professor Olav Njølstad.

Steffen Handal er leder for Utdanningsforbundet i Norge, og er svært opptatt av lærerkampen under krigen. Handal hadde selv en farfar som sammen med 1100 andre lærere ble arrestert 20. mars 1942, og tvangssendt til Finnmark. Fordi de ikke hadde den rette tro.

Steffen Handal

VIKTIG SAK: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener lærernes motstandskamp under krigen er en viktig sak å forske mer på i tida framover.

Foto: Corneli Poppe

Sendt på tvangsarbeid

– Men det var ikke enkelt for lærerne å stå imot presset fra nazimyndighetene. Farfaren min endte opp i fangenskap langt mot nord, og kom hjem åtte måneder senere. Da var han mye tynnere, og ganske preget av et knapt år i fangenskap, forteller Handal.

12.000 av 14.000 norske lærere sa nei til nazistene, og nektet å bli med i lærersambandet.

– Det ble et pinlig og mislykket framstøt fra nazistenes side i Norge, mener Steffen Handal.

Vidkun Quisling

MED TVANG: Vidkun Quisling og Nasjonal Samling ville tvinge alle norske lærere inn i en nazifisert fagforening.

Foto: -ukjent fotograf- / Kunnskapsforlagets arkiv

For Vidkun Quisling og Nasjonal Samling ville bruke utdanningssystemet til å utdanne norske skoleelever i tråd med sin egen ideologi. Derfor ble det viktig å få med seg lærerne i kampen for å nazifisere samfunnet.

– Lærerne var viktige i samfunnsbyggingen, og de var sammen med prestene to grupper som Quisling mente var svært viktige for å nazifisere Norge, sier Steffen Handal.

Ga opp kampen

I 1943 måtte Quisling gi opp kampen mot lærerne. De kom tilbake fra fangenskap, og fikk fortsette som lærere i den norske skolen. Uten å være medlem i det omstridte lærersambandet.

– I Namsos møtte mødrene opp på skolen for å protestere mot at elevene måtte starte skoledagen med et «Heil og Sæl» til hilsen. Dette kan vi lese om i brevene vi nå har funnet, og som viser hvor viktig holdningskampen var under krigen, sier leder Gunnar Hojem i Landslaget for lokalhistorie.

Gunnar Hojem i landslaget for lokalhistorie

STOR KONFLIKT: Leder Gunnar Hojem i Landslaget for lokalhistorie leser om de store konfliktene mellom lærerne under krigen. Der enkelte anga sine kolleger til sentrale myndigheter.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Etter krigen ble flere av de nazifiserte lærerne straffet, men etter kort tid var de tilbake i skolene.

– Det er imponerende å se hvor lett de kom tilbake i samfunnet igjen. Læreren som anga sin egen slektning og kolleger i Namsos, fortsatte som lærer i byen helt til han ble pensjonist. Ja, jeg hadde han selv som lærer i noen år, forteller Hojem.

– Jeg mener det var sunt for det norske samfunnet. For det viste at vi la bak oss det som skjedde under krigen, og at vi ville skape et bedre samfunn. Uten å være hevngjerrige, mener han.

Nå ønsker Utdanningsforbundet mer forskning på lærernes motstandskamp under krigen.

– Derfor vil dokumentene som nå er funnet i Namsos, være viktige for å forstå denne historien bedre. Det er nemlig mye vi fortsatt ikke vet om lærernes kamp mot de nazistiske myndighetene, mener Steffen Handal i Utdanningsforbundet.